I over 30 år har Knock-Out Greg vært på veien. Turnert Sverige på kryss og tvers og ofte vært innom oss på denne siden av kjølen. Det begynte med gruppenavnet Knock-Out Greg & The Blue Weather. Siden har gruppa fått forskjellige vedheng til artistens hardtslående kunstnernavn. The Blue Flames, The Injectors, The Jukes, The Bad Weather og i seinere tid The Scandinavian Blue Flames. Men nå, på deres nye album, “Serves Me Right To Suffer”, er de tilbake til Knock Out Greg & the Blue Flames. 
Knock Out Greg, som er døpt Greger Andersson, fikk en musikalsk oppvåkning da han var 14. Da traff han Sven Zetterberg, og gjennom ham bluesen. At Zetterberg, Sveriges alt for tidlig døde bluesikon, har betydd mye for Knock Out Greg, er tydelig også på denne nye skiva. Ikke bare er det den unike blandingen av blues og southern soul, som også var Svenne sitt varemerke. En hører også igjen Zetterbergs særegne vokalfraseringer. Selv om Greger i større grad enn Sven tar fram munnspillet, finnes det og likheter der. En feit tone, inspirert av vestkystmunnspillere som George “Harmonica” Smith, mer enn gutta fra Chicago. 
“Serves Me Right To Suffer” er ute på det tyske selskapet “Rhythm Bombs”, et selskap som har både rockabilly og rocka blues i katalogen sin. Med på albumet har Greg lillebror Marcus Andersson på trommer, Fredrik Humlin på tangenter og finske Jaska Prepula på bass. Topper det hele gjør Tomi Leino, finnen mange mener er Nordens beste i denne sjangeren. 
Albumet er en fin miks av original- og coverlåter. Sistnevnte har de gravd litt dypt i platebunka for å finne. Ballet starter med “Midnite Blues”, en soullåt fra Charlie Rich, som her har fin koring og en distinkt gitar. På tittellåta, “Serves me Right To Suffer”, er det mer reinspikka blues. Deilig rått, blant annet takket være Greg sitt feite munnspill. Låta er fra Jimmy Dawkins sin sangbok, mens neste ut er en original, ført i pennen av Stefan Dafgård. En catchy rhythm & blues låt om at indre verdier er viktigere enn utseende. “Same Well”, låta Eric Bibb har skrevet til albumet, er en flott southern soul-sak, der Humlin får boltre seg på orgel, mens på instrumentalen “Supervox Mood” er det gitarist Leino sin tur til å breie seg. Her er det vestkyst og jumpblues signert den dyktige finnen. Dagen derpå-låta “Whiskey Heaven” kjenner vi med Fats Domino, men her lener den seg mer mot swamp pop og country, med et honkey tonk-piano i miksen. Swampgrooven følger oss inn i “When the Birds Begin to Sing”, mens det hele avsluttes med “Tight Shirts”, en skikkelig jumpblues. Her er alt på plass; fett munnspill, cool gitarsound, lekent piano og lillebror på trommene er mer framme i lydbildet. 
Hvis du ser Knock Out Greg & the Blue Flames på plakaten til en bluesklubb i nærheten av deg, ikke nøl med å gå. Greger og bandet hans live er noe av det tøffeste du vil oppleve i klubben din. I mellomtiden kan du lytte til “Serves Me Right To Suffer”. Husk å sende ut nabovarsel og spill høyt. For som det står på platecoveret, “Get Ready For Some Hard Hittin’ Rhythm & Blues”.