Dette er en ordentlig vill katt som herjer bluesrock, americana, soul og energisk rock’n roll med noe av samme ustoppelige attityden som vi elsker Royal Sons, tidlig Pristine (bandet fra Tromsø, du har vel ikke glemt dem?) og fyrverkeriet Nikki Hill for. 
Bandet har base i England og ledes av Greta Valenti som har vokst opp i Louisiana og synger samtidig som hun leverer noe heftig perkusjon. Musikalsk er dette som å havne på en blues/soul-fyrig rock’n roll klubb i California, med noe av den musikalske energien til White Stripes. Skikkelig adrenalin-injection for de som står i spagaten mellom tøylesløse rockeklubber og tungt suggererende blues, psykedelisk soul og groovy rock. De har litt av alt, som du kanskje husker fra rockebandet Garbage fra sent på 90-tallet.
Måten de bruker det rytmiske drivet, som et rock’n roll Paladins på speed, på låter som “I told my baby” er vanedannende så det holder. Dette er musikken du kan bli ruset på uten andre stimuli enn bare å være der. Ikke alle låtene er innertier, men fremføringene gjør opp for det. 
Med en vokal attityde som henter frekkhet og nerve fra Nikki Hill til Gwen Stefani i No Doubt og Shirley Manson i Garbage har blåhårede Greta Valenti mye å by frem. Musikalsk veksler hun og bandet på å by frem villstyrig utemmet Detroit rock’n roll, ballader med sjel a la Garbage, dansenummer som et Los Lobos på 80-tallet og som en Ann Peebles i sine glansdager på Hi Records tidlig på 70-tallet. Det er så mye å finne her at du trenger tid å sortere det. Det er mye glede i dette bandet. 
Med i bandet er trommeslageren Tom Rasulo fra Los Angeles’ musikkelite som flere ganger har backet Gary Clark Jr. For ikke å glemme Robin Davey på gitarer som noen kanskje fikk med seg på 90-tallet i blues/rock-bandet The Hoax, hvis debut ble produsert av Mike Vernon i hans legendariske Chipping Norton Recording Studio og ble kåret av pressen til det nye Yardbirds/Rolling Stones i 1994.
Beaux Gris Gris & The Apocalypse har fått helt ville konsertanmeldelser og er et band du nesten ikke kan komme fra det med æren i behold om du prøver å beskrive. Det er nesten ikke mulig. Med noen av de dypeste røttene fra New Orleans, med folk, soul og blues, for ikke å snakke om smoking rock’n roll, som kanskje minner mer om Detroit enn New Orleans. Det er roots-inspirert og samtidig ganske så tidløst villstyrig rockete. 
Debutalbumet Love & Murder gikk inn på mange lister i Europa da det kom i 2019, og Classic Rock Magazine plasserte det på 13. plass når de kåret de 50 beste albumene den gangen. Nå er vi kommet til bandets tredje album, og etter å ha vært nominert til Band of The Year ved European Blues Awards og spilt på flere bluesfestivaler i Europa, er det på sin plass at den blå delen av befolkningen her oppe i nord deler begeistringen for Greta Valentis attityde og blå hår. 
Med en Robin Davey bak seg på gitarer, tidenes yngste artist til å bli tatt opp i den britiske avdelingen av Blues Hall of Fame, og som har backet størrelser som Mick Jagger og Katy Perry, er Greta Valenti det mest troverdige kvinnelige rock/ blues-vokalisten siden Chrissie Hynde.