ULRICH ELLISON

ULRICH ELLISON  - Momentum

ULRICH ELLISON
Momentum
Tone Tribe Music

Et møte mellom tidløs classic rock og bluesmusikk

Med oppveksten i classic rock og sansen for bluesrock har det vært usedvanlig lett å like Ulrich Ellison og hans band Tribe på utgivelser som America Stars And Stripes (2018) og Live At Antones (2019). Fra sitt bluesrock-miljø i Austin, Texas har artisten, som er født i Østerrike, hentet inn mange priser for sin musikk. Under Austin Music Award har han fått utmerkelser for «Beste gitarist» og «Beste blues/soul/funk act». Han er nok mer i ånden til Anders Osborne fra New Orleans enn Joe Bonamassa fra New York og California. Grooven sitter tett inntil bardisken, liksom Anders.
For oss som elsket Arc Angels tidlig på 90-tallet (bandet med Doyle Bramhall II, Charlie Sexton og rytmeseksjonen til Stevie Ray Vaughan som møttes etter sistnevntes død) er dette møtet mellom tidløs classic rock og bluesmusikk som hører hjemme der øl-seidlene bankes rytmisk i bardisken og hoder kastes frem og tilbake. 
Dette er amerikansk bluesrock til fulle, med røtter til engelske rockeband som Free, Bad Company og Led Zeppelin. Og låter han ikke nesten som Ian Gillan og Deep Purple på “Tide on the rise”? Og ZZ Top er aldri langt unna på “Lost in the shuffle”. At han som Ledfoot (Tim Scott McConnell) også er en singer/songwriter med kvaliteter kommer godt frem på sanger som “Light of my sky”, og han har en nesten folk/jazzy tone a la Bruce Cockburn eller Jackson Browne på “Redundant” som forteller at han er en mer vidvinkel-artist når det kommer til uttrykk nå enn da det var Ulrich Ellison And Tribe.
Ulrich Ellison har hjertet sitt i den store og lidenskapelige classic rocken like så mye som blues og bluesrock. Det var slik med Gary Moore også. Ellisons nye album Momentum har mange fine øyeblikk, men noe av albumet sklir litt umerkelig forbi også. En bra artist med et ektefølt rockbasert bluesalbum, en kombinasjon som i mange tilfeller går litt feil vei i klisjeer og over grundig opptråkkede stier. Selv om ikke alt materialet bergtar deg, så er her noe som lever og drar i deg på en bra måte. Er du rock-fan i større grad enn blueselsker, kan dette meget vel være din vogn. Bra plate, men når ikke toppen av plakaten.