TERESA JAMES & THE RHYTHM TRAMPS

TERESA JAMES & THE RHYTHM TRAMPS  - Rose-Colored Glasses

TERESA JAMES & THE RHYTHM TRAMPS
Rose-Colored Glasses
Blue Heart Records

Lett å like

Om du pleier frekventere de modne roots-artisters klubber, der Bonnie Raitt sitter i det venstre hjørnet og Delbert McClinton i det høyre, så har du kommet inn riktig dør med den sjelfulle og modne sangeren Teresa James og hennes tempererte band med blåsere og full pakke.
Men, og det er et stort men, er det spennende? Vi nøler. Et tja kommer ut. Men helt overbevist er vi ikke denne gangen, noe vi har vært tidligere.
Det var langt mer forfriskende da jeg hørte hennes album Bonafida for 7-8 år siden med Tony Braunagel  på trommer og Mike Finnigan på Hammond B3. Da som nå er det Terry Wilson som er både produsent og musiker. Han har vært det på mange av hennes plateinnspillinger. Wilson kjennes fra tiden med Back Street Crawler på 70-tallet med Paul Kossoff (legendarisk gitarist fra bandet Free). Han har også stått bak innspillinger med Alejandro Escovedo og Stephen Bruton, og er en katalysator for at Teresa James åpenbart er en av USAs fineste vokale artister for oss som digger blues og bluesens rock’n roll. 
Uansett ville det vært kriminelt å overse en slik stemme og sjel som Teresa James besitter. Terry Wilson har skrevet nesten alle sangene, flere av dem sammen med den renommerte amerikanske låtskriveren Gregg Sutton, som vi kjenner fra flere gode sammenhenger både som soloartist og som låtskriver for andre. Han var i Norge en gang og samarbeidet med Øystein Remme, kjent fra Remme Brothers Band, på et norsk country/americana-album.
Delbert McClinton har hatt henne som en favoritt på sitt Sandy Beaches Blues Cruise i mange år, og hun har spilt med Marcia Ball og Tommy Castro. Det er lett å like Teresa og dette albumet, men låtene står ikke like godt frem som vi kunne ønsket. Ikke revolusjonerende bra altså, men stemmen er fantastisk og den rytmiske og bluesy bandkraften treffer deg med en fullblods blåserrekke og et velprodusert band. Teresa James bærer på mye av Delbert McClintons og Bonnie Raitts kvaliteter, så en fredags­kveld når man dekker bordet for en tilbakelent fest og moro er dette underholdning som duger. Men vi kan stadfeste at noe stort album er det ikke.