Noen plater bare gror inn på deg til de sitter tettere til kroppen enn t-skjorta. Johanna Demkers første plateutgivelse på 8 år, “Unfolded Wings”, er en slik. En plate jeg ikke nødvendigvis vil dele med noen andre, men bare høre igjen og igjen i sene kveldstimer mens stearinlys etter stearin­lys brenner ned. Dette er musikk for sjelen, og her ringer Joanna Demker inn til nattverd med en nesten lydløs klokke.
Johanna Demker er det vi gjerne kaller en singer/songwriter. Det er en betegnelse som ikke alltid er så lett å forklare, eller føle at blir godt nok forstått, men det handler om en låtskriver som evner å brette ut sjela i personlige og ektefølte sanger. Avkledde sanger der alle former for “guard” er nede, slik Bruce Springsteen ville hylle Pete Seeger som sitt forbilde for en del år siden, men langt mer klubbfølt instrumentert her. Less is more, you know! 
Dette er en plate som treffer deg i sjela slik du har hørt vår egen Paal Flaata, eller mange fine ­amerikanske singer/songwriters, som nylig avdøde skjønne Nanci Griffith eller John Prine. Eller Delbert McClinton-vibbene som levde videre i Bonnie Raitt eller vår egen søskenduo Eriksen i noen fine år. Alle disse har en nøkkel til et indre kammer i hjertet ditt. Den nøkkelen har Johanna Demker funnet. Men en advarsel: Døm ikke denne plata etter en kjapp lytt på Spotify, for dette er en av de platene som trenger kjærlighet før følelsene setter seg. Er det ikke slik med de fineste plate­utgivelsene?
Johanna er født og opp­vokst i Uppsala i Sverige, men nå godt integrert som norsk. Hun ga ut fire plater på engelsk de første ti årene som plateartist, høstet lovord for enkeltsanger, før hun i 2015 ga ut et album på svensk. Så kom roots-kompaniskapet med Alf Bretteville (fra bandet Bretteville) under navnet Trudy & Dave. De ga ut et røffere roots-­americana album, inspirert av blant annet Julie & Buddy Miller fra Emmylou Harris bakhage, for tre år siden. Applausen satt løst herfra den gangen, men nå er det mer alvor. Denne er mye mer personlig og tidløst berørende! Du føler det kanskje allerede med tittelen “Unfolded Wings”. 
Dette er det vakreste og mest personlige og ektefølte americana/country/roots singer/songwriter­albumet i år med god margin. Tom Petty-følelsen i åpningssporet “Distance”, og på “Need”, sistnevnte med en misunnelsesverdig 50-talls Chris Isaak produksjon, er tvers gjennom ekte. Den røffere og mørke stemningen i et americana-­motstykke til Ledfoot i “All or nothing”, og “Hour of the wolf” trykker deg opp mot hjørnet av sofaen som en mørkstemt tango, førstnevnte foranlediget av en Nils Petter Molvær-stemt type trompet. Og det klassiske country singer/ songwriter-talentet slår ut for fullt på frodige “Gracie Mae” og platas nydeligste låt, “Something to hold on to”. Og vinden føner håret med “Days”. 
Ja, det er vår, og denne plata kaller sterkt på deg!