Rev. John

Rev. John - Strange Things

Rev. John
Strange Things
Bluestown Records

Plata har mye bra levd liv i seg

Reverend John alias Jon Ultvedt, en vaskekte pastor som har hyllet seg inn i bluesens musikk­uttrykk som bandleder, Hammond B3-organist, sanger og blues­pianist gjennom en årrekke og som nå har kommet med denne utgivelsen på Bluestown Records. Han er født og opp­vokst i Halden der han allerede tidlig på 70-tallet samarbeidet med Chet Atkins-gitarcrooner Claes Neeb og hadde sitt eget 12-manns band før teologistudiet la et lokk på musikkarieren. Et lengre opphold i Colombia, der han en natt ble frelst av bluesen gjennom Eric Clapton, men i mange år før og etter dette har han tilhørt bluesmiljøet i Telemark og Skien der han har bygget seg et navn som habil blues-predikant med eget band. 
Med dette albumet er det et markant stepp opp for mange som har hørt Rev. John tidligere, vil jeg mene. Med Trond ­Ytterbø fra Notodden på gitarer, sang og munnspill, den langt yngre Arne Steinar Myrvang fra Akkerhaugen Raid på trommer, og Tobias Flottorp Heltzer på bass og som innspillingens produsent og lydtekniker, er det en fin blanding av ungt og gammelt der skills’ene er godt fordelt i en blanding av erfaring og dedikert talent. 
Rev. John har skrevet de fleste sangene selv, og de holder et fint nivå på linje med bluesen fra Notodden Blues Band der gitaristen Trond Ytterbø har holdt fortet i over 40 år. De gjør et par kanonsterke gospel/soul/blues-versjoner av tradisjonelle amerikanske klassikere som blant annet Sister Rosetta Tharpe gjorde i sin tid, som «Nobody’s fault but mine». Nerven kommer tykkere frem i disse låtene, som du også føler den på Bob Dylans «Saving grace». Nerven på dette albumet føles utenpå og innenfor blueshjertet ditt, og er den kvalitetssjekken som gjør at dette albumet trygt kan anbefales nye og gamle travere i bluesmiljøet, som en reise som ikke bare pusser på overflaten. Dette er en blues­reise som virkelig går i dybden og inn i hjertet.
At Rev. John alias Jon Ultvedt ikke har verdens beste stemme er en sannhet, men den kler sangene og bandet hans for det den er. Og han omtaler stemmen ganske så åpenhjertig med et «du stopper ikke meg» i låta «You can’t sing». Modig og virilt trøkker han seg frem med det han har av bluessjel og stemme og band, og det er mer enn godt nok for meg. Som han selv synger det på ypperlige Eric Bibbs låt, «Don’t let nobody drag your spirit down». Vi trenger en pastor som synger det for oss, i bluesens kraft og farge. Her er Trond Ytterbø i kulissene og flinke, unge folk som endrer ­dynamikken fra tidligere plateinnspillinger med Rev. John. Med spirit kommer du langt innen blues, og denne plata har mye bra levd liv i seg!