I fjor trakk Delbert McClinton konsekvensen av den utbredte vaksinemotstanden i USA og annonserte at han ville slutte å turnere. Fortståelig nok, til høsten fyller han 82 år i og det er ingen grunn til å utsette seg for den slags smitte i hans alder. Fullt fortjent også om han foretrakk å hvile på sine laurbær og nyte sitt otium. I 2019 hadde han innkassert sin fjerde Grammy-pris for albumet Tall, Dark and Handsome i kategorien beste tradisjonelle bluesalbum og mottatt Lifetime Achievement Award fra The Americana Music Association (AMA). Apropos AMA så har Rolling Stone dessuten utropt ham til Americana-musikkens gudfar.
Men i ly av nedstengingen og avlyste turneer har evigunge Delbert fra Fort Worth via Lubbock, Texas gått hen og laget et album som strutter av energi og spilleglede og som bringer fram minnene om hans over­dådige roadhouse rock’n’roll-blue eyed soul-album, Genuine Cowhide, som han utga på ABC i 1976. Den gang bare med én originalkomposisjon, plassert sammen med de mest utsøkte årgangslåter fra 50- og 60­-tallet, deriblant en over­legen versjon av James Browns «Please, Please, Please».
Om Outdated Emotion sier Delbert McClinton at han alltid har ønsket å lage et album med de sangene som har påvirket ham mest, Hank Williams- og Jimmy Reed-sanger, og noen andre sanger han virkelig elsker. Dette er musikken han vokste opp med.
Da får vi tre Jimmy Reed-klassikere med ­Delberts karakteristiske sjelfulle munnspill på to av dem og den legendariske låtskriveren og multiinstrumentalisten Danny Flowers som gjestende munnspiller på «I Ain’t Got You». Vi får kanonversjoner av Hank Williams’ «Settin’ the Woods On Fire», «Jamabalaya» og «Move It On Over» med musikere som Chris Scruggs (Loretta Lynn, Kacey Musgraves), Jimmy Stewart (Dolly Parton), Mark Winchester ­(Emmylou Harris), Stuart Duncan (Alan Jackson, George Strait). 
Delbert vokste opp med ­country og blues på radio på 50-tallet. Moren ville at han skulle bli countrysanger. Faren ønsket blues og soul. Delbert ble alt på en gang. I dag vet Delbert at det nå er nye generasjoner som ikke har noe forhold til disse sangene. Han vil gjøre noe med det.
Morderballaden «Stagger Lee» er for mange i dag mest forbundet med Nick Cave, mens 50-tallsversjonen til Lloyd Price har hatt stor betydning med sine blåsere og kordamer. Det er dette arrangementet som ligger til grunn for versjonen på Outdated Emotion og som åpner hele albumet. Delberts medprodusent på albumet er Kevin McKendree, hans faste bandpianist gjennom hele 2000-tallet. Her viser han sin klasse på Texas/New Orleans-­piano. Han eksellerer også på Little Richards «Long Tall Sally» og Amos Milburns «One Scoth, One Boubon, One Beer». Hvor mange er det som husker Amos Milburn i dag?
Enn så lenge er det mange som husker Ray Charles. Delbert kunne ikke unngå å bli påvirket av Ray Charles som spilte inn vaudeville-nummeret «Hard Hearted Hannah (The Vamp of Savannah)» på 1961-albumet Dedicated To You. Den ble spilt inn mange ganger på 20-tallet og senere har uhorvelig mange gjort den, Peggy Lee, Ella Fitzgerald, Julie London, og Nancy Sinatra, for å nevne noen. Men låta har gått inn i populærkulturen, Dolly Kays 20-tallsversjon er på soundtracket til episode 6 i  sesong 2 av HBO-serien True Blood.  
Tekstene på Delbert McClintons fem nye originallåter rommer essensen av levd liv og skarpe observasjoner i perfekte bluesmetaforer. En av dem er nest siste låt, «Money Honey», som oppdaterer bluesens gamle romance without finance-motiv. Mer aktuelt i USA nå enn noensinne. Den etterfølges av «Call Me A Cab», en 38 sekunders spoken word akkompagnert av kontrabass. Så er det over.