Da Trond Svendsen debuterte med albumet «Palomino Motel» i 2017 fant vi følelsene til en svært talentfull og americana-inspirert Bruce Springsteen blandet med sjelen til et melankolsk Midnight Choir med stemmen til en litt yngre Paal Flaata. Noe som var veldig musikalsk og singer/songwriter-kompakt slik Minor Majority og Pål Angelskår har gjort sine beste saker. Det var umulig å ikke bli satt ut av alt talentet som bare flommet ut av debuten. Trond Svendsen krevde sin plass blant giganter helt fra start av. 
Dette er musikk du aldri kan vifte til side som en flue i salaten. Dette er ekte saker, og med noen flotte og tungt følelses­ladde tekster som igjen setter norsk americana helt i den internasjonale toppklassen. Spilt inn i Athletic Studio i Halden, et studio som har fått det beste ut av mange norske band. Som da Madrugada brøt gjennom, handler albumet om en skrivebrems som opphørte med et smell da pandemien brøt ut. Den utløste noe, og Trond Svendsen tar deg med fra klassisk Springsteensk heartland-rock til nesten Los Lobos-inspirert rootsrock, og støvete ekte norsk landeveis-­americana ala tidlig Midnight Choir, slik de låt på debuten i 1994, og soundet til Minor Majority slik du kjenner dem på sine mest populære hits med sanger fra veien, fra fjellene og dalene. 
Hele albumet har en veldig kompakt dynamikk og tyngde, som om Trond Svendsen og Tuxedo har fått en større motor under panseret. Og Trond synger bedre enn noen gang. Minner av og til om Paal Flaata når han er på det mest melankolske på låter som den nydelige balladen «Only when it rains», eller litt som Chris Isaak når rock’n roll-twangen sitter som på «Big red sky», og er du en fan av Sivert Høyem kan det hende du skvetter når du hører vokalen på åpningssporet «The Ride». En nydelig låt som Minor Majority nok også føler at de kunne skrevet en fin versjon av på en god dag. 
Trond og bandet rocker vogna helt uimotståelig på «Stolen cars», Midnight Choir magien banker på med tittelsporet «Don’t trust the moon» med et gnistrende gitarspill, og Texas-vibbene fra den tidløse kjempen Doug Sahm banker på med «I came to dance». Det er umulig å ikke kjenne seg hjemme, å ikke føle seg i godt selskap, og Trond Svendsen & Tuxedo er definitivt ingen etterligning, men har hele pakka inne. Norsk americana du kommer til å holde høyt!
Norsk americana har aldri vært bedre. Trond Svendsen & Tuxedo har allerede levert et av årets album for deg som liker denne countrymusikkens avart, og det rocka singer/songwriter-formatet er fortsatt det fineste formatet å skrive sanger fra hjertet til hjertet i. Det har tatt bandet syv år å komme til dette sitt tredje og beste album, og når albumet slippes i slutten av mars skal de ut på veiene i Norge på en forhåpentligvis endeløs turne. La Trond Svendsens stemme og gitarer, Vidar Tyribergets bass, Morten Wærhaugs gitarer, Lars Vikens tangenter og Tommy Kristiansens trommer ta deg med på et album som sitter midt i hjerterota fra start til slutt, i regnvær og sol.