Chicago eller København? Svarte eller hvite røtter? Bobby «Blue» Bland, BB King eller Thorbjørn Risager? Rekken av spørsmål om bluesen hører hjemme i Mississippi, i Chicago eller som i dette tilfellet i et sydende Danmark er ikke lenger et spørsmål. Med sin rå stemmetilnærming, sitt ubarberberte, edgy og røffe blues-sound har Thorbjørn Risager og hans Black Tornados bevist at de holder et av de mest overbevisende nivå innen moderne elektrisk og rockete blues. 
Best Of er en dobbel CD-­samling som summerer opp hele 20 år med kraftfulle opptredener og album-­utgivelser. Med sin fete blåserrekke og gitar/orgel-drevne sound er det som et fullblods Roomful Of Blues på sitt aller aller beste, kombinert med en vokalfølelse som har blå soul i kantene som en Bobby «Blue» Bland. Og selv om bandet har muskel og våpenkraft nok til å senke hvilket som helst skip så holder bandet herlig tilbake og porsjonerer ut kraften slik at et langt album som dette med hele 33 låter aldri blir trettende, men har en herlig dynamikk som løfter deg fremover. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Thorbjørn Risager & The Black Tornados er like overbevisende og levende blues som legender som Buddy Guy og de andre som jeg nevner foran i teksten.
Samlingen på 33 låter er hentet fra til sammen 11 album, studioalbum og livealbum. Den første CDen er hentet fra årene 2004 til 2012, den spennende begynnelsen til bandet da de tok bluesfans i Norge med storm og fortsatte mot de store blues-metropol­ene i Europa og USA. Og fortsettelsen med overgangen til Ruf Records og større distribusjon verden over har bare elevert Thorbjørn og bandet hans til et nivå som europeiske bluesartister sjelden har sjekket inn på, skal vi være ærlige. Så tidløst, så ektefølt, så skamløst og naturlig ambulerende mellom blues, R&B, rock og soul, så malt i en dyp blå farge og fra hjertet til en sanger, gitarist og låtskriver som må sies å være en legende innen europeisk blues i dag. For frontmann og sanger Thorbjørn Risager er den rambukken og vitale kraften som ethvert tungt bluesband kunne ønske seg. Det er som Eric Burdon foran The Animals, Malcolm McDonald som tankspiss for Newcastle og senere mitt Arsenal, eller Hanna Kvanmo som politiker. En urkraft! Du stopper ikke et tog med bare hendene! 
Og Rolling Stones-fans, hør på «High rolling» på slutten av CD2. Dundre meg om ikke dette danske toget banker inn døra til Rolling Stones i «Tumbling dice»-humør også. Som vokalist er det umulig å ikke elske Thorbjørn Risager da det er så usminket og lidenskapelig i en blues som både lener seg bakover på de store bluesveteranene som Little Milton, Buddy Guy og Bobby Blue Bland, men som også lener seg fremover med en rock-edge som er filmatisk, ekte og barsk som en Bob Seger i unge dager. 
Så om du ikke har noe av dette danske lokomotivet i samlingen fra før, vet du nå hva du har å gjøre!