Brian Setzers første solo­album på syv år har blitt til under pandemien, men har også blitt preget av at han måtte avbryte sin siste turné på grunn av kraftig tinnitus. Derfor er «rumble» ikke bare en referanse til at han elsker å kjøre fort med sine motorsykler og Hot Rods, men også at han savnet «rumble» fra den lille forsterkeren han måtte spille på i etterkant. Tinnitusen skal nå ha blitt bedre og plata har en solid dose med rumble. 
Her får vi 11 nye originale låter og en cover av The Rockats Rockabilly Banjo, selvfølgelig med banjo, samt pedal steel. Country rockabilly! Checkered Flag handler nettopp om gleden ved å kjøre og hviler tungt på bassen. «Can’t be humble, gotta have the rumble!». Blir neppe en hit på årsmøtet til MDG! Smash Up On Highway One har et orientalsk gitartema som går igjen over et lynraskt rhumbabeat. Ei låt som raskt fester seg i reptilhjernen. Stack My Money er litt mer nedpå, mer klassisk rockabilly. The Wrong Side Of The Tracks har noen klassiske Setzer-licks, med svevende strykere, mens Drip Drop er nærmere doo woop med fin koring. The Cat With 9 Wives (ja wives, ikke lives!) rocker også på med fine gitardetaljer, mens Turn You On, Turn Me On har et elle­vilt Bo Diddley-beat i bunn. Rockabilly Riot er akkurat like vill som tittelen tilsier, men Off You Rocker ligger litt mer bakpå, men trykker på. One Bad Habit er en fengende låt med litt start og stopp. Vi må alle ha lov til å ha one bad habit! 
Det kan være vanskelig å finne de rette ordene for å beskrive låtene, men Setzer har vært så vennlig å oppgi noen av inspirasjonskildene for plata og nevner da så forskjellige artister som Eddie Cochran og Wes Montgomery, Gene Vincent og The Damned, The Dubs, The Surfaris, Dick Dale og Ricky Scaggs, samt Nick Lowe. Rockabilly har etter hvert utartet til flere stilarter, noe han selv tidligere har kommentert i Really Rockabilly, men i denne sammenhengen er det helt uinteressant. 
Dette er Setzer rockabilly på sitt beste, og her lukter det eksos!