På omslagets bakside opp­lyses det at albumet er innspilt live i studio med special guests Eric Deaton (elektrisk bass) og Kenny Brown (elek­trisk gitar). I tillegg spiller Ray Jacildo orgel på «Going Down South”, “Come And Go With Me”, “Mellow Peaches” og Sam Bacco spiller ekstra perkusjon.
Jeg kunne gitt 6 til denne utgivelsen, men det er i albumets ånd å si at de må dele æren med noen andre. Derfor en femmer. Samtlige tolv låter er coverversjoner, åtte av dem kommer fra Junior Kimbrough og R.L. Burnside, men alle var de en del av deres repertoar. Delta Kream er slik sett et tributtalbum til to bluestitaner som verden først oppdaget på 1990-tallet, på et tidspunkt da de var over seksti år gamle og ikke hadde lenge igjen. Kimbrough døde i 1998 og Burnside i 2005. De rakk likevel å gjøre platekjøpere, konsert­gjengere og festivalpublikum på minst tre kontinenter til fans og punkere, hip-hoppere og indieartister til disipler i den hellige alminnelig kirke for hypnotisk North Mississippi Hill Country Blues.
Gitaristen og sangeren Dan Auerbach og trommeslageren Patrick Carney dannet The Black Keys mens de gikk på high school, og grooven lærte de ved å høre på Kimbrough og Burnside. Deres debut-album fra 2002, The Big Come Up, har coverversjon av Kimbroughs “Do the Romp”. Senere utga de en EP på Fat Possum utelukkende med Kimbrough-materiale.
The Black Keys brakte rytmefølelsen fra The North Mississippi Hill Country Blues, representert ved Burnside, og det dronende, revolusjonerende elektriske gitarspillet til David «Junior» Kimbrough, inn i sin egen rock’n’roll-miks av garagerock, glam, psykedelisk og hip-hop. Med Delta Kream som sitt tiende album har et band som nå tilhører den internasjonal rockadel, laget en ­gedigen veiviser inn i musikken som er deres røtter. 
Innspillingen oppsto helt spontant i en jam mellom Dan Auerbach og Kenny Brown og Eric Deaton som hadde blitt ferdig før tiden med en annen session (Robert Finley) i Auerbachs Easy Eye Sound Studio. Kenny Brown og Deaton var som bandledere medskapere i soundet til Burnside og Kimbrough. To dager tok det å lage denne plata. 
Kimbroughs versjon av Big Joe Williams’ «Crawling Kingsnake” via John Lee Hookers klassiske omarbeiding åpner ballet med Kenny Browns smygende slidegitar som en slange i gresset.  «Louise» er en sang som hyller opphavsmannen Fred McDowell (d. 1972), som var kongen av den akustiske hill country-bluesen. Hans repertoar levde videre i R.L. Burnside. Albumets tredje spor, «Poor Boy A Long Way From Home», var en høyt oppdrevet hill country boogie som Burnside selv skrev og hadde som et av høydepunktene i sine konserter. Slidespillet til Burnside var rytmisk, mens han overlot soloene til sin hvite adoptivsønn Kenny Brown. Ranie Burnettes «Coal Black Mattie» var en annen Burnside-klassiker i høyt tempo med Browns slidegitar svevende høyt. Enda mer Burnside-magi skjer når vekslingen mellom Browns slidegitar og Auerbachs metalliske modale Kimbrough-gitar skaper magi i den duvende «Going Down South». Kanskje beveget av Ray Jacildos drivende orgel synger Auerbach en slags Skip James-inspirert falsett. Blant Junior Kimbrough-låtene hører vi den funky «Do the Romp», et fjernt ekko av Lowell Fulsons «Tramp» som han spilte inn for et undermerke av Goldwax Records i Memphis i 1966, feilstavet som «Tram» og kredi­tert til Jr Kimbal. Hans episke signaturlåter «All Night Long» «Sad Days, Lonely Nights”, og de mindre kjente, men like magiske «Walk With Me» og «Come On And Go With Me”. Den meditative “Mellow Peaches” med Big Joe Williams’ erotisk ladete poetiske bilder var en av de mindre kjente Burnside-klassikerne. Den gjør seg godt på Delta Kream.