Steve Earle er som en musikalsk kameleon. Han beveger seg fra singer/songwriter til rockabilly, blues, country og rock med den største selvfølgelighet og trår sjelden feil for sine mange fans. Han har samarbeidet med folk fra Waylon Jennings, Emmylou Harris og Elvis Costello til Shane MacGowan. Dette albumet er country og bluegrass i formen, kanskje så hardtslående innimellom at man må kalle det hardgrass. Det er ikke første gangen Steve er på blått gress. I 1998 laget han albumet "The Mountain" sammen med Del McCroury Band, som han også turnerte med en kort periode. Hans eget band, The Dukes har innimellom vært å se som The Bluegrass Dukes. 
Det siste året har vært tøft for Steve. Hans faste bassist siden 1988, Kelley Looney, døde i november og i august døde hans førstefødte sønn Justin Townes Earle. Så er da også denne plata tilegnet Kelleys minne. På tross av stilarter har Steve alltid levert gode show når han har turnert. Hans fokus har vært på den nyeste plata som han stort sett spiller alle låtene fra og så er det gjort plass til de mange favorittene fra den lange karrieren.
Ghosts of West Virginia hand­ler om kullgruver, spesifikt Upper Big Branch-gruva som hadde en stor ulykke i 2010 som tok livet av 29 gruve­arbeidere. Den er også tildels et soundtrack-album fra et dokumentar-teaterstykke om denne ulykken som Steve har laget musikk til. Steve sier i et intervju at han er politisk som alltid og håper å henvende seg til de som ikke tenker likt som han politisk, og at han håper at vi i fremtiden kan få et bedre klima. Steve sine første album henvendte seg jo også til sørstatenes ungdommer i småbyene der, og i midtvesten hvor det ikke er stort å finne på utenom å jobbe og dra i militæret eller til storbyen.
Skiva er en av de beste fra Steve på lenge. Han slår hardt og synger litt bedre enn på forrige skive. Hans forståelse av Amerika later til å være tilbake etter mange år hvor han har vært paranoid og kalt seg kommunist og hatt mange rare uttalelser. Selv om jeg ikke alltid er enig med ham, så har jeg fulgt hans musikk helt siden 1982 da Rockabilly EP'en "Pink & Black" kom ut. Jeg håper at han kan komme videre etter denne tunge perioden og lage mer musikk som gleder hans mange fans over hele verden. Vi trenger artister som Steve som snakker fra levra og i tillegg klarer å lage god musikk av det! 
Favorittsporet er den fengende "Union, God and Country" som vil få bevegelse i massene når vi en gang kan samles ved høyre høyttaler på Rockefeller for å se Steve Earle igjen!