IAIN MATTHEWS & THE SALMON SMOKERS

IAIN MATTHEWS & THE SALMON SMOKERS  - Fake Tan

IAIN MATTHEWS & THE SALMON SMOKERS
Fake Tan
New Noise Records

Et strålende album

Dette er en plateutgivelse det skal godt gjøres å komme unna når årets topp 3 album skal settes opp nærmere jul. Legenden Iain Matthews, kjent fra Fairport Convention, Matthews Southern Comfort, Plainsong og en imponerende solokarriere over 50 år, lar Freddy Holm og bandet The Salmon Smokers gjøre helt nye innspillinger av noen av hans viktigste låter i karrieren. Og resultatet er rett og slett så vakkert og langt under huden som du vil komme singer/songwriter-faget i år!
Det som griper deg med disse innspillingene er den dynamikken The Salmon Smokers forsiktig bruker for å ta Iain Matthews låter fra hverandre og sette dem sammen igjen på en helt ny måte. Den fine pulsen og den inderlige respekten og musikk­forståelsen gjør disse innspillingene til en helt ny opplevelse. Og en helt ny forståelse av Iain Matthews posisjon som en av de viktigste singer/songwritere vi har igjen etter frafallet de ­senere årene. Og Iain har fortsatt i en alder av 74 en flott stemme. Litt Bowie-følelse på låter som «Following every finger». Litt Donald Fagen (Steely Dans sanger) på gjenskapelsen av Joni Mitchells «Woodstock» (en av Iains største suksesser i karrieren) og andre som «Something mighty». 
Og nettopp samarbeidet mellom en nysgjerrig Iain, på jakt etter et nytt sound, og Norges kanskje fineste band til å spille på intuisjon, på øret og følelser, The Salmon Smokers, er en opplevelse man ikke kunne forutse. På for eksempel «Reno Nevada», en av de fineste låtene på Iain Matthews solo-­debut «If you saw thro my eyes» fra 1970, fremstår bandbackingen med en rootsy følelse av Nick Cave & The Bad Seeds. Og da er det også naturlig at gitarsoloen som er så viktig for originalen her er erstattet med et piano-arrangement spilt av Freddy. Nydelig. Helt fantastisk låter det!
Mye av albumet føles som en intim singer/songwriter-­happening fra en jazzklubb med dempet belysning og lett sigarettrøyk i lokalet kl 02.00 om natten. Og du ser for deg plakater med Thelonious Monk, Billie Holiday, John Martyn og Scott Walker på veggene. Dette er personlig musikk der less is more, men hvor det også er mye av alt. Jeg tror for eksempel at Joni Mitchell ville stemt denne versjonen fremst av alle som er gjort av hennes «Woodstock»-låt. Og klassikeren «Same old man» har blitt gjort om til en dempet gospel med mange spesielle lydeffekter. Det er nesten så man får litt Ry Cooder i tankene, og der The Salmon Smokers tar rollen som The 5 Blind Boys of Alabama. «Gruene Hall» er også en nydelig arrangert singer/songwriter-låt som her fremstår som en klassiker, og den ene nye låta «I threw my hat in» er også en klar favoritt, og kanskje en pekepinn på hvor dette samarbeidet kan bevege seg videre. Musikalsk som å høre noe mer rockete enn du pleier å høre fra Iain Matthews. Nesten som Al Stewart i tiden rundt hans klassiker «Year of the Cat»!
Et strålende album. Årets klart beste singer/songwriter-album, og enn så lenge finnes det bare 200 eksemplarer på blank vinyl, og ingen utgivelse digitalt eller på CD. Jeg gjetter på at Neil Young ville kose seg glugg i hjel sammen med oss vinylfreakere om han fikk hørt om dette. Men enda mer at han ville kost seg glugg i hjel over albumet i seg selv. Det er verdt å springe over tømmer i elver, vade gjennom dype myrer og klatre over spisse fjell for å få hendene i dette albumet her!