DRAMMEN BLUESBAND

DRAMMEN BLUESBAND  - Andersen Blix Hovensjø Ravn

DRAMMEN BLUESBAND
Andersen Blix Hovensjø Ravn
Egen

Et samspill som rett og slett er utrolig bra

Bandet spilte to fine kvelder på fjorårets Notodden Blues Festival der de røpte et fint forhold til klassikere fra sent 60-tall og tidlig 70-tall mens halvliterne fløt over bordene og stemningen var god. Det er rart å tenke på hvordan verden har forandret seg på ett år. 
I gode gamle dager ville dette albumet, med fire fine låter der de mikser coverversjoner av låter fra 60 og 70-tallet, bli kalt et minialbum. Det er et begrep som ingen kjenner lenger, men «Andersen Blix Hovensjø Ravn» er definitivt mer enn det vi kalte en EP. En etterlengtet albumdebut fra dette Drammensbandet er det uten tvil uansett, og bedømt etter resultatet burde dette blitt bygd ut til et helt album. For dette vil vi ha mer av! Åpningen med slentrende og groovy countryblues, gnistrende spilt fra åpningen med J.J. Cales «Roll on» til Mark Knopflers «I think I love you too much», og som viser hvor tett de to artistene og låtskriverne bak disse låtene henger sammen. Øivind Andersens gitarspill kommer virkelig til sin rett på disse låtene, og har en identitet som gjør opplevelsen av disse låtene til Drammen Bluesbands egen. 
Fra countryinfluert blues går ferden til langt mer jazztemperert blues på albumets to siste, lange låter. Johnny Hodges «Blues o’mighty» fra 1964 er instrumental jazz/blues. Johnny var Duke Ellingtons jazzsaksofonist i en årrekke, og med levende klassisk 50/60-talls knivskarp bluesgitar og Brynjulf Blix ­gnistrende orgelspill er dette en tidløs nytelse. Mange kjenner nok igjen navnet Bryn­julf Blix, en av landets mest meritterte organister i norsk blues/jazz/rock og what-so-ever på denne siden av Iver Kleive. En sann legende som tilfører Drammen Bluesband den doble virtuositeten bak Øivinds gitarsound. Det er to virkelig enestående musikerprestasjoner som smelter sammen her. Stødig backet av rytmeseksjonen med eminente Geir Inge Ravn Hansen på trommer og ikke mindre legendariske Sveinung Hovensjø på bass. Det oser av erfaring og fingerspitzgefühl i dette bandet.
Den instrumentale gitarbluesen, tidløst jazztemperert slik herlige Ron Levy kjørte orgelbasert jazz/blues med sitt Wild Kingdom på slutten av forrige årtusen, og med mange kjente og ukjente band på sin label Cannonball Records med James Harman Band og Charles Earland, for å nevne noen, fortsetter med klassikeren «Kansas City» til slutt. Her er det vokal selvsagt, men duelleringen mellom gitaren og orgelet og jazz/blues-grooven fortsetter på en av Jerry Lieber/Mike Stollers mest innspilte låter fra 50-tallet. At Drammen Bluesband klarer å gjøre låta så interessant, den er spilt inn med suksess av Little Richard, James Brown, Fats Domino, Albert King, Muddy Waters og til og med The Beatles, er rett og slett imponerende godt gjort. Og forteller hele verden at Drammen Bluesband bør gi ut flere album, og gjerne hele album, for de har en tone og et samspill som rett og slett er utrolig bra. Dette må du sjekke ut!