Freddie Nyström er en gitarist som har vært aktiv siden 80-tallet innen flere musikk­stiler, men som deklarer at han føler seg mest hjemme i bluesen, eller som denne CD'en viser, bluesrocken. Han henviser til kjente navn som Otis Rush, Eric Clapton, Jimi Hendrix, Stevie Ray Vaughan, alle med etternavnet King, samt tyngre folk som Walter Trout og Johnny Winter. Han har også tidligere hatt en trio som kjørte mye Jimi Hendrix. Som gitarist gjør han ikke skam på noen av forbildene, men mitt problem med denne utgivelsen er vokalen hans som låter som en sliten og monoton utgave av Pär Gessle. Sjarmerende på et par låter, men litt mye i løpet av et helt album. Det er derfor essensielt med litt frisk koring på halvparten av sporene fra Incka Ullen og produsent Tomas Gabrielsson. Bandet spiller tett, og ­spesielt Hammondorgelet til Bo Hansson er en nytelse å høre på. Instrumentalen Tribute to AC er en showoff for hele bandet, og de melodiske gitarlinjene på Du er mitt ljus gir assosiasjoner til Gary Moore på sitt beste, men så var det denne vokalen og enkelte intesigende tekster på svensk. Ellers en helt okei plate.