Bernard Allison

Bernard Allison  - Songs From The Road

Bernard Allison
Songs From The Road
RUF Records

Ufiltrert og bra lydmessig livekonsert

Jeg skal være ærlig nok til å si at jeg har et elsk/hat-forhold til Bernard Allison. Gitaristen og bluesartisten som viderefører arven etter sin legendariske far Luther Allison, og som nok har et sterkere forhold til funky ingredienser i sin blues enn sin far, som var noe av Chicago-bluesens grunnfjell i sin tid. Jeg har sett fantastiske konserter med Bernard og bandet og jeg har sett forferdelige. Derfor inntok jeg en avventende holdning til dette liveinnspilte cd/dvd-prosjektet under serie­vignetten Songs From The Road som RUF records. En serie der du har fått lignende utgivelser med Canned Heat, Mike Zito, Thorbjørn Risager – og far selv: Luther Allison.
Spilt inn 23 oktober i fjor, i Dortmunds Musiktheater Piano Club, er det en ufiltrert og bra lydmessig livekonsert som får frem mer av det fine i Bernard Allisons artisteri enn jeg har hørt på en stund. Produsert av legenden Jim Gaines (som også produserte faren) er mye gjort med lydbildet og hvordan albumet bygges opp. Mange låter fra hans siste album «Let it go» selvsagt, som var et bra album, og glimrende «I can’t get you out of my mind» fra Times Are Changing-albumet fra 1998, «Meet me half way» fra Across The Water-albumet fra 2000, og «Stay with me tonight» fra Higher Power-albumet fra 2004. 
Du kjenner lykkeligvis på den innerste bluessjelen i sangeren, låtskriveren og gitaristen Bernard Allison på dette opptaket. Bluesen er i front, funken holdes pent i tømmene ved siden av og får ikke dra Bernard ned i det litt sluskete terrenget man har opplevd ham i noen ganger. Dette er et konsertopptak som trenger et oppmerksomt publikum som er glad i sin blues, og gjerne et større antall halvlitere. Rett og slett en god reise i Allison-arven i Chicago-bluesen og et liveopptak som ville gjort pappa Luther Allison stolt. Låter som «I can’t get you out of my mind», «Feels kind of funny”, “Backdoor man” og avslutningen med “Slide master” gjen­reiser min tro på Bernard Allison som bluesstjerne, og får meg både tørst og lysten på å gå på konsert igjen.