RYAN PERRY

RYAN PERRY  - High Risk, Low Reward

RYAN PERRY
High Risk, Low Reward
Ruf Records

Moderne og funky

Mange av oss vil huske ungdommene I Homemade Blues Jamz, de som virkelig skapte furore da de tok en flott andreplass under International Blues Challenge i Memphis tilbake I 2007. Da søsknene Ryan (16), Kyle (14) og Taya (9) senere samme år fikk platekontrakt med det kanadiske selskapet Northern Blues, var de det ­yngste bluesbandet til noensinne å ha fått en platekontrakt. Debutskiva ‘Pay Me No Mind’ ble utgitt året etter, og ytter­ligere to utgivelser så ­etterhvert dagens lys. Den siste utgitt i egen regi.
Nå i 2020 er eldstemann Ryan fremdeles i 20-åra, og han er på banen med sin aller første solo-utgivelse. Han sier selv at han hadde tenkt å videreføre sounden de hadde med Homemade Jamz, men at han i løpet av skriveprosessen oppdaget at han hadde utviklet seg en hel del i løpet av åra som var gått.  Tilsynelatende uredd legger Ryan i vei på egne bein med sin nye tilnærming til det å skrive musikk. Med noe jeg tenker virker veldig moderne, veldig funky – og innimellom enerverende masete…  Det er meget mulig at undertegnede er for gammel til dette, men jeg må innrømme at dette, i det store og hele, stresser meg. 
Sånn tenkte jeg til plata var omtrent halvspilt i alle fall. Hadde dette vært en god, gammeldags LP-plate, og ikke en moderne CD, så ville jeg sagt at side 1 stort sett var masete, men at side 2 var betydelig mildere for en gammel manns bluesa øreganger. Med litt godvilje så hever disse kutta på utgivelsens siste halvdel det hele opp til en gjennomsnittlig poengsum på 3 – ‘Nuff said…