Mannen som har tatt artistnavnet sitt fra et slangord for ereksjon (pop-a-chubby) er fort­satt utrolig produktiv og er denne gangen midt i bluesrocksporet med underliggende Hendrix-influenser. Denne gangen er temaene løselig basert på hans egen oppvekst i New York, hvor han tidlig ble foreldreløs og vokste opp hos besteforeldre før han havnet på gata og heroinkjøret. Som 24-åring så han lyset og skjønte at gitaren kunne være redningen. Mye sugende bluesrock her, som tittellåta I Don’t Want Nobody og den fengende 69 Dollars. Høydepunktene her er imidlertid en ni minutters live versjon av Somewhere Over The Rainbow og den inspirerende soulballaden I Ain’t Giving Up. The Peoples Blues er sugende blues, mens Hendrix sin sjel svever over versjonen av Rock Me Baby. Stor variasjon i låtutvalget her. Det gjør at noe trenger litt tid på og sette seg, men Popa Chubby fortsetter oppturen fra Back In New York City.