Etter 10 år med nærmest en ”sky-rocketing” suksess innen blues, bluesrock og svett horndrevet rootsmusikk er danske Thorbjørn Risager og hans band klare for festen. For de har noe å feire etter å ha etablert seg som et klasseband i blueskategorien. Også worldwide! Et band som liksom vår egen Hungry John driver frem greia med nerve og sjel, og ikke stopper for noe. Noe som har fått amerikanske kritikere til å skrive: ”A real electro­shock for the collapsed twelve-bar-format”. Between Rock And Some Hard Blues er et samlealbum der trådene trekkes fra deres fem tidligere album. Hele 31 låter, derav to bonuslåter som tidligere ikke er gitt ut. Faenskapet for de av oss som liker å holde et album i hendene når vi spiller det, som undertegnede, er at dette albumet bare slippes digitalt. Bortsett fra dette lumske trikset så skrur Thorbjørn Risager klokka mer bakover enn fremover. Hans markante, kraftfulle og utrolig filmatisk ekte og barske stemme ruller over deg som en Bob Seger i unge dager eller Andrew Strong da de lagde The Commitments. Men viktigere er hans sjel og kraft til å formidle bluesen og hele dens slektstre. Å sammenligne han med en Ray Charles, som enkelte gjør, er overkill. Men han har kraften vår egen Hungry John har, som Roffe Wikström hadde, og sjelen til Delbert McClinton. Det at han og bandet med sitt danske opphav har kommet så nært kjernen innen sterkt svingende blues, bluesrock og r&b sier mye om hvilken stor kapasitet Thorbjørn Risager er. Så om du har begynt å selge sjela til djevelen, altså laster ned musikk digitalt i stedet for å kjøpe ekte vare, så er Between Rock And Some Hard Blues en herlig 2 timer lang reise du ikke kan bomme på. Og ikke en eneste rødpølse kommer tilsyne. Bare sterkt vanedannende og suggererende blues med en distinkt vokalist som aldri begynte med dette for å leke butikk!