Så langt har Kevin Selfe fått leve sitt liv i fred og anonymitet. Innen bluesverdenen kommer det neppe til å vare lenge. For denne klassiske bluesgitaristen, enkle sjelfulle sangeren og vinnende låtskriveren klarer å formidle ny nerve med gamle vibber. Ikke ulikt Duke Robillard, spør du meg. Musikalsk vibber det mye 50-tallet på Long Walk Home, litt slik våre egne JB & The Delta Jukes på sitt beste for noen år siden, om jeg kan få skyte inn det også når jeg hører en låt som ”Mama didn’t raise no fool”. Spesielt liker jeg måten han bruker sin relativt enkle stemme på. Han får mye ut av den, litt som JJ Cale, i likhet med feite fullblods r&b-arrangement med blåserrekka styrt av Delta Grooves eminente hus-produsent Randy Chortkoff. Kevin Selfe har også et meget distinkt og fremtredende gitarspill i likhet med Duke Robillard. Kevin har en historie med Fat Daddy Band hjemme i Virginia siden 1997, før han stiftet sitt eget band Little Roger and The Cheap Thrills og gikk solo som Kevin Selfe & The Torna­does for 8 år siden. Likevel: De fleste har aldri hørt om Kevin Selfe før denne Delta Groove-debuten kommer tungt inn midtskips. I likhet med nevnte Duke Robillards bedre album og Kirk Fletchers siste soloalbum er dette blues fra øverste hylle som klarer å hente frem alle de gamle koppene fra skapet og få dem til å skinne som nye. Herlig nerve i denne bluesen, som også i dagens bluesbilde er mer tro mot sine røtter både i blues og r&b enn mange andre utøvere. Om du ikke trollbindes av denne karen så må du levere inn blues-sertifikatet du har fått på lån. Mer interessant, gritty, sjelfull og groovy blues-artist og gitarist er det lenge siden jeg har hørt – sånn helt ut fra intet.