Dette bandet har vært ute til lunsj i 8 år, men bestemte seg for igjen å lage musikk ”som menn”, ifølge vokalist Raul Malo. De begynte karrieren som et relativt streit rockende countryband med en vokalist som låt som Roy Orbisons uekte sønn. Etter hvert kom Raul Malos cubanske røtter mer til syne, og de begynte å eksprimenterte med andre stilarter, som gjorde at bandet etter hvert fremsto som mer fragmentert. Her er de imidlertid tilbake med en helstøpt plate som klarer å putte alle elementene i samme kjelen. De som savner Mavericks i rein countrystil får kanskje ikke det de håpet på, men de fremstår med en egen identitet, fengende låter og en Raul Malo i storform. Her er det trekkspill, twang i gitaren, strykere og latinske trompeter. Om det er det som tenner lunta di, er imidlertid helt subjektivt.