Dette debutprosjektet hadde alle forutsetninger for å gå fryktelig på trynet. Ung, kvinnelig singer/songwriter i Americanagata. Skriver sitt eget materiale og har ikke vært den mest høyrøstede, men utviklet materialet sitt over tid mens hun jobbet med og for andre. Så gjøres det en rekke helt riktige og avgjørende valg. Hun får kontakt med Håkon Gebhardt som sier ja til å produsere, hun reiser til studioet hans i Trondheim. Der bruker hun så vel sine egne faste folk som flinke studiomusikere lokalt. Hun tar seg god tid i studio, visstnok reiste hun opp og ned et års tid. Så blir det hele overlatt til en av norges dyktigste miksere, Kai Andersen i Athletic Sound i Halden. Mastringen til Audun Strype må også nevnes her. Og ut av dette trer det frem en praktfullt vakker plate der både Gebhardt og Andersen har spilt nennsomt på lag med henne. Gebhardt har løftet henne i studio, fått henne akkurat nok fremoverlent og "in your face" til at selv det sarteste stoffet holder på interessen og unngår fall­gruvene unødig fromhet kan innebære. Kai Andersen har løftet henne i miksen på plata, og har åpenbart ikke sett noen grunn til å maskere en nydelig stemme. Country og Americana er genre fulle av fallgruver der musikalske og verbale klisjeer står i kø og verker etter å skape trøbbel for deg. I det lys er dette en bemerkelsesverdig moden plate. Ja visst droppes det en klisjé fra tid til annen, men Signe Marie får dem alltid til å jobbe for henne - heller enn å undergrave intensjonene. Hun er en ytterst kompetent låtsnekker, og da gjør hun egentlig ikke annet enn å bruke verktøykassa og premissene i genren hun har valgt seg. Dette er stødig spilt og stødig sammensatt, jeg finner ingen longører - selv etter å ha lett, og skal jeg trekke frem mine personlige favoritter må det bli "Explicit" og "I Thought You Should Know". Synd man på ansvarlig hold i Nashville aldri kommer til å klare å uttale navnet hennes. Og for ordens skyld: Nei, jeg er IKKE i familie.