En hyllest til entertainer og blueslegende Luther Allison gjort med en pondus og en fyrighet der jeg er usikker på om Luther Allison selv gliser eller gråter oppe i bluesheaven. Som gitarist er Walter Trout, med sin læretid i John Mayalls Bluesbreakers, sin neste praksis i legendariske Canned Heat, og siden det 25 år som hardtrockende elektrisk bluesgitarist, som en burger på amerikansk vis. Det er mye feit saus, mye bacon og ost, oppå. Litt sånn ”too much of all” har det vært for meg å oppleve Walter Trout live, eller høre på hans plater. Å be om en biff og så få smelt hele oksen i tallerkenen føles ikke nødvendigvis helt rett. Walter Trout har aldri før laget et album med covers, eller en hyllest til en artist, som han velger å gjøre til Luther Allison med ”Luther’s Blues”. Men han har spilt flere av disse låtene live før på sine konserter. Sanger som ”Cherry red wine” har han kjørt med sin speed-bluesgitar også på Notodden. Fra samme scene som Luther selv ruslet forbi den gangen han gjorde sin sagnomsnuste konsert i Kino-teateret på Notodden i 96. Fra samme scene som hans sønn Bernard rev oss i filler et par år etter at Luther gikk bort på grunn av kreft. Dette er sanger som er blåkopien på hva Walter Trout har ønsket å gjøre med bluesen selv. Hese kraftutfoldelser i massive følelsesutbrudd om frihet, kjærlighet og smerte, og en gitar som øser solopartier over deg som med hele bluesrockens riff-abc til det nesten tipper over i et manisk stadium. Men Luther var farget, og den følelsen kom gjennom også i musikken selv om han ga mer gass enn de fleste og sånn sett var Walter Trouts kanskje største forbilde. For meg blir dette mer masete enn interessant, selv om Walter Trout er en okse av en elektrisk bluesgitarist med all pondus i verden. Albumet har alle de rette berusende låtene og en overtent Walter Trout som ikke sparer et eneste lick eller en eneste dråpe svette. Men skulle jeg høre på en hyllest til Luther Allison ville jeg valgt meg en artist som kunne være i stand til å dra ham i en annen retning. Ellers ville jeg heller høre originalen. Dette er for meg bare hamburger-versjonen!