Aldeles ut av det blå kommer denne plata, med 12 låter gjort av “Duck” akustisk og alene på en dag i studio i fjor høst – og en låt live fra Blue Front Cafe i Bentonia omtrent på samme tid. Jeg erkjenner at jeg er litt fordomsfull når jeg uten videre blir bekymret når dette dukker opp på en østerriksk etikett. Bekymringene blir ikke mindre når en finlesing av de LITT ubehjelpelige informasjonene i tekstheftet avdekker at opptaket fra Blue Front åpenbart var ment å være en full konsert, men teknisk trøbbel og teknikerfomling førte til at kun en låt var brukbar. Det du får her, ganske sikkert for å gjøre ”Duck” tilgjengelig for et bredere publikum i mellomeuropa er et sett bestående av seks coverlåter – låter som ”Hard Time Killing Floor Blues”, ”Devil Got My Woman”, ”Cypress Grove Blues” og ”I’m So Glad” er kjent stoff fra innspillinger med så vel Skip James som Jack Owens. I tillegg får du seks av Holmes’ egne – som måler seg problemfritt med stoffet du kjenner fra før. Har du vært borte i ”Duck” allerede er du i stor grad forberedt på hva dette handler om. Dette er tradisjonsmusikk fra deltaet, akustisk countryblues slik den har vært spilt på landsbygda i Mississippi siden 1930-tallet, og kanskje før det også for alt jeg vet. MEN: Dette er tolv låter fremført med en varhet, med en følelse for stoffet og en stolthet over den arven han fører videre som er helt unik for Holmes. Han har en stemme de fleste produsenter ville gråte blod for å få jobbe med - varm, fyldig og sår, og den relative suksessen han har opplevd de siste årene har gitt ham frihet til å utvikle spillet sitt slik at dagens Jimmy ”Duck” Holmes er blitt en strålende utøver på instru­mentet sitt også. Dette er en ny bekreftelse på at Holmes ikke farer med tomt snakk når han i dokumentaren ”M For Mississippi” sier at for ham er det å spille blues ikke et karrierevalg, det er noe han må gjøre. Dette er når alt kommer til alt, tolv svært vakkert fremførte sanger. La gå at ”Duck” har latt seg overtale til flere coverlåter enn han sikkert hadde lyst til, men resultatet er så fint at det er til å grine av – okkesom. Betrakt gjerne denne plata som et godt første bekjentskap, så kan du fortsette med å gjøre deg kjent med resten av katalogen hans. Og når du er godt hekta kan du bli med meg til Bentonia til neste år og hilse på mannen selv – og se ham spille på kafeen sin. Det hadde vært noe – tenker jeg. Så får vi heller satse på at østerrikerne som står bak dette får noen som kan engelsk til å renskrive testen på neste plate.