Karer som ikke ukjente T-Bone Burnett og ikke ukjente Joe Henry anser Colin Linden å være en av Amerikas fineste rootsmusic- musikkprodusenter. Google hans navn. Du finner det på plater med The Band, Sue Foley, Lucinda Williams og Colin James. For å nevne noen. Men det er ikke like kjent blant alle de som har sett hans navn på plateutgivelser at han også er en fremragende slidegitarist og en fremfører av rootsmusic generelt og rhythm’n blues spesielt som går helt opp på siden av mange av artistene han produserer. Colin Linden debuterte med et livealbum for 30 år siden. Nå 10 album senere går han tilbake til liveformatet. Spilt rett inn. Ikke lurvete men det skramler litt hyggelig bak trommesettet på en måte som forteller at dette er det ikke pyntet mye på. Colin Linden er virkelig en slidegitarist som kunne delt scene med Sonny Landreth når som helst. Men Colin er mer laidback. Mer bakpå. Colin Linden har skrevet låtene til albumet selv, og legenden Spooner Oldham er med i bandet med sin eminente og tidløse orgel- virtuositet. Eneste coverlåt er Willie Dixons ”Who’s been talking?”. Herlig jazza slidegitar-stil fra Colin på denne klassikeren. Gjort annerledes. En variert, intim og fin liveopplevelse med en artist få kjenner. Spilt inn live på en liten klubb i hans adopterte hjemby Nashville hører du øyeblikk som kan minne om David Lindley, John Hiatt, Richard Thompson og r&b-utgaven av Doug Sahm (!). Og ender opp i greasy slide guitar heaven som kjellerutgaven av Roy Rogers på ”Too late to holler” og ”I give up”. Herlig med en så uprodusert og sjarmerende klubbkonsert fra en av bransjens gentlemen.