Ole Reinert Berg-Olsen, eller ORBO fra ORBO & The Longshots om du vil. Ja, frontfiguren i rock’n roots-bandet som vant bluesklassen under Spellemannsprisen for noen år siden går solo med et folkelig roots/pop-album du fint kan kose deg med på bilturer i sommer. Litt akustisk Tom Petty/ Warren Zevon med norsk pop/roots-kultur involvert, og selvfølgelig sunget på norsk. Det er første gang for Ole Reinert, om jeg ikke tar feil. Jonas Fjeld kom også til det punktet omtrent i samme alder. Det handler om steingarden bak huset, om stormer som treffer og stormer man kommer seg unna, om Svalbard, København og nasonalromantikk kledt i midnattsol og elementer av Hardanger. Folkelig pop og folk og akustisk temperert rock’n rol-låtskriving som treffer både fans av ORBO & The Longshots og nevnte Petty. Kanskje også en balladerisk Richard Marx eller en visesanger med en sangestetikk som går langt tilbake i tid på samme måte som Deep Purple-gitarist Ritchie Blackmore har gjort med sin kone i Blackmore’s Night. Det er noe urnorsk, noe røft John Cougar Mellencamp-amerikansk, rett-i-øret-musikk for bilturer og radio. En modig og fin plate der Herborg Kråkevik gjør en gjesteopptreden. Det gjør også paret Steinar Albrigtsen og Monika Nordli. Synet av en gammel steingard, og det å erkjenne hvem man er og hvor man kommer fra, kan av og til få en til å søke inn i sitt innerste og formidle det som har bånd langt tilbake i historien. Om å leve, om å se, om stolthet, nasjonalromantikk og erkjennelse. Denne skuta stikker dypere enn noen ORBO & The Longshots plate har gjort.