DUKE ROBILLARD

DUKE ROBILLARD - Independently Blue

DUKE ROBILLARD
Independently Blue
Stony Plain

Vidtfavnende og inkluderende musikk

Å begynne å holde rede på hvilket album i rekka dette er, er en meningsløs øvelse. Et drøyt trettitalls under eget navn, og i tillegg en hel mengde som en del av Roomful of Blues får vel holde. Duke fyller 65 i år, og som en god bluesmann betyr det at han er i sin beste alder for å være på veien. De siste årene har antallet konserter ligget på pluss minus 200, så det er egentlig imponerende at han har hatt tid til å gå i studio hjemme i det hele tatt. Det er fremdeles bluesen som er Dukes hjemmebane, men like sikkert er det at han henter inn impulser fra jazz, tex-mex, zydeco og boogie etter som det faller seg slik. På samme måte fyller han ut lydbildet når det trengs ved å hente inn venner annet steds fra – og jeg tror aldri noen har sagt nei. Heller ikke Mike Welch, som får være med her og spille gitar. Ingen liten ære, selv for en mann som har en lang karriere under eget navn å se tilbake på. Dog, spør du Duke vil den beskjedne mannen fremheve alle andres talenter før han er villig til å snakke om sine egne. Kornettisten Al Basile er en gammel venn, og bidrar med tre låter her. Mike Welch står bak to og i tillegg gjør de en praktutgave av Porter Graingers "Patrol Wagon Blues, opprinnelig innspilt i 1929. Resten er Dukes verk og som det musikalske overflødighetshornet han er så ender dette opp med en energi som kan lure deg til å tro det er første gangen disse gutta er i studio - i stedet for å ha spilt sammen i mange år. Ekstremt kult. Det spenner fra rene kjærlighetssanger til beske kommentarer om dagens økonomiske mistrøstigheter og harde tider, og av en eller annen grunn får du mest lyst til å danse. Det er lenge siden Duke tok kontroll over karrieren sin. Stony Plain er hans eget verk og kona er butikksjef, og bestiller du på websiden hans signerer han gjerne plata for deg. Dette er vidtfavnende og inkluderende musikk, og for min del blir jeg like glad hver gang. Duke er for tiden på tur som gitarist i bandet til Dylan (Bob har smak må vite!), derfor sprakk planene om konserter i Europa nå før nyttår. Hvis alt går som det skal i 2014 blir han igjen å se på norske konsertscener - og da vet du hva du har å gjøre.