Spenn fast sikkerhetsbeltet. Du vil trenge det når danske Mojo Makers kommer dundrende inn med et album som definitivt har noe blues i fundamentet, men som i hovedsak er det vi kan kalle et bluesdrevet «classic rockband» slik band som Free eller Led Zeppelin var det! Debutalbumet til Mojo Makers kommer litt ut av intet for meg, og det gjelder nok for de aller fleste. Men du skal ikke bruke mange sekundene før du føler at du mister bakkekontakten du vanligvis har når du hører musikk. For Mojo Makers er uvanlig berusende, groovy, tight, og både gitararbeid, vokal og låtene som har en herlig 70-talls følelse slår deg rett ned umiddelbart. Sanger og gitarist Kasper Osman er en av disse sjeldne naturbegavelsene og har en gospel/ soul-kraft i stemmen som raskt får en til å tenke på de beste øyeblikkene med våre egne Moving Oos (Per Borten fra Cadillac & co) eller Floridas herlige J.J. Grey & Mofro for å trekke frem tidsriktige referanser. Debutalbumet er en eneste stor nyttårsrakett av et blues- og rockealbum. Selvsagt er det 2-3 låter som ikke holder nivået, men måten de starter albumet på med en Prelude, etterfulgt av en stemningsfull og laidback riffer som aspirerer til en scene i tv-serien True Bloods, og fortsetter med den fyrigste soulrock-kokeren du har hørt på år og dag med «Hold on». Måten Kasper bruker stemmen på her, at de ikke faller for fristelsen å bruke refrenget mer enn en gang siden det er så kraftfullt at det ville slått lytteren i hjel ellers, og i stedet flyter over i en herlig riff/bluesgitar-solo sekvens, vitner om talent fra øverste hylle. Er blues og soul pakket i et kraftfullt og gitar/orgel/ trommebasert rocka og ekstatisk format din greie, så er det kirketid nå. Mojo Makers er det tøffeste bandet jeg har hørt på lenge! Få satt dem på danskebåten snarest!