Mulig det er genetisk, kanskje jeg er en enkel fyr, men Little Andrews versjon av rockin’ blues går rett i beinmargen, og venstrebeinet begynner å trampe takten. Som en norsk Nick Curran kutter han bort alt fettet, kutter svingene og går rett på mål. Dette kunne fort ha blitt sidrumpa og plumpt, men Andrew og bandet har finfølelsen og musikkforståelsen, som gjør at dette svinger fra første pianotrille. Han blander sømløst blues og rock’n’roll, og på Hip Shakin’ Baby jazzer de stilfullt opp en svingende kylling, mens Raining er platas eneste tilbakelente øyeblikk. Du trenger ikke å ha funnet opp hjulet for å bli god til å kjøre bil, og Little Andrew kjører fra de fleste på sin del av banen! Keep On Rockin’!