For de som trenger en merkelapp, kan vi kalle dette tysk bluesrock – noe som kanskje ikke låter så veldig sexy, men dette er absolutt et band som fortjener oppmerksomhet. Joe Bonamassa spilte på deres forrige utgivelse, som også kan gi en pekepinn på det musikalske innholdet. Tittellåta åpner friskt og tungt med orgelbrus og Freischladers Gibson Les Paul. Sisters fort­setter med en funky undertone, mens Breaking My Heart Again er den type ballade som får publikum til å gynge med. Dette er bluesrock sterkt inspiret av 70-tallet og selv om Freischlader kan skryte på seg gitarkamerater som Bonamassa og Gary Moore m.fl, porsjonerer han gitarspillet smakfullt utover låtene, slik at du nesten blir sulten på mer. Dette bandet er bare et par knallåter unna det store gjennombruddet!