Denne dama snakker til alle som har hatt glede av artisten Bonnie Raitt. Australske Kara Grainger har samme følelse for slidegitar-spillet, både i rå følelse og følelser som ligger nær en kvinnes bryst, som Bonnie, og hun kunne meget vel vært hennes søster. Albumet «Shiver & Sigh» er produsert av stjerneprodusent David Z (Prince) liksom det nye albumet til Cyril Neville. En nydelig og til tider tilbakelent og følsom produksjon som i noen øyeblikk kan føles litt for tam. Men når låtene og følelsene vokser helt frem på dette albumet kjenner du at det hører hjemme i samme kategori som Bonnie Raitt. Følelsen i stemmen, harmoniseringene som krysser fra voksen pop til slidebasert blues, americana-singer/songwriter og over til fintfølende soul, er nesten i stjerneklassen og har den rette følelsen hele veien. Hun skriver noen av låtene selv, og gjør også sine versjoner av for eksempel Robert Johnsons «C’mon in my kitchen» og Al Jacksons «Breaking up somebody’s home» som Ann Peebles allerede gjorde i 1971. Fine versjoner! Ingen låter stikker seg veldig ut, ingen stikker seg ned. Derfor holder jeg litt igjen på terningen selv om Kara Grainger kanskje hadde fortjent mer. Eneste innvending mot Kara er at det kan i lengden bli litt for ”trivelig”.