Flatland Records - Danmark - Geddit? Dette er tredje omgang fra danske Fried Okra, som med dette mener seg å ha utviklet sin "egen" genre/nisje. Den består av en dæsj folk, en dæsj americana, en gitar med fri flyt på fuzzpedalen og garnityr fra ragtime og deltablues. Høres forvirrende ut, synes du? Legg til en instrumentering som innbefatter diddley bow, sousafon, mandolin og munnharpe - i tillegg til de mer forventede gitarene, piano og trommene. Resultatet er en plate som kunne vært spennende, men som ender med å ikke riktig vite hvor den vil. Gutta har åpenbart latt seg fasinere av det repetitive i deltabluesen, men har like åpenbart ikke tatt sjansen på å ta den helt ut i den retningen. Brått kommer det innslag som oppleves som avsporinger i americana/ countryland (Followed My Baby) som også går i oppløsning i ren skrangling, før Henrik Silver legger fra seg sousafonen sin og runder av det hele med et pianobreak som utelukkende fungerer som en flinkisirritasjon. Ære være Fried Okra Band for eksperimenttrangen og viljen til å tøye grenser. Dette ender like vel som en utgivelse der en produsent, en oppgave de uklokt nok løser selv, og svært mye strammere regi er sårt savnet. Kanskje også, for å ri en liten personlig kjepphest, en grundig språkvask av tidvis pinlig ubehjelpelige tekster. For slutter man her å ødelegge for seg selv kan dette bli riktig fint.