Snart 68 år gamle West imponerer med sin attityde, sitt steintunge gitarsound og en stemme som pumper mer rock’n roll-jern enn på lenge. Legenden som opptrådte med karakterskapende Mountain på Woodstock i 1969 er tross en tøff livsstil still-going-strong, og har denne gang invitert med gjester som Jonny Lang, Johnny Winter, Dee Snyder fra Twisted Sister og Mark Tremonti fra Creed. Energien og kicket er som det evigunge Eric Burdon leverte på sitt nyeste album, og Leslie West ville at albumet skulle bli en fortsettelse av soundet han leverte på sitt forrige album, «Unusual Suspects». Bare enda tyngre, og med en gitarlyd like stor som kroppen hans. Det er få rock-legender som vil kunne presentere seg like intenst som det Leslie West klarer når han raser mot de 70. Det er mye som det er all grunn til å beundre på denne plata, og en tung form for rock som går rett i blodet på meg som 70-talls musikk-junkie. Men jeg lar meg aldri helt forføre. Rett og slett fordi originalitet ikke alltid kommer i samme dose som energi og artisteri. Jeg liker måten Leslie angriper soul-klassikeren «When a man loves a woman» på med Jonny Lang. Den gnistrer. Det gjør ikke hans "take" på Joe Bonamassas klassiker «Feeling good» fra «The ballad of John Henry»-albumet. Det blir litt meningsløst, og der lander det meste av albumet. Glimrende spilt, herlig vokal, en prestasjon av en 68 år gammel gitargud, men jeg finner ikke nerven!