I likhet med Robert Crays band er det et uvanlig tungt innslag av orgel i soundet til Englands mest omtalte og kritikerroste bluesgitarist de siste 10 årene. Og som Robben Ford (de deler samme plateselskap) legger Matt Scho?eld seg på en raf?nert stil som gitarist og blander funky malende grooves, melodiøs jazzrytmikk, B.B Kings R&B-følelse, og bluesgitar som er ?asket opp fra Albert Collins til Freddie King og raf?nert i hjembyen Manchester i England. Det er ingen ting som er enkelt med Matt Scho?eld. Ei heller å forklare. Men følelsen i spillet hans er lett å sammenligne med Robben Ford. Robben Ford har sine blåsere, Matt Scho?eld har orgelet han deler scenen villig med. Matt oppleves tidvis noe mer so?stikert og treffer ikke like umiddelbart den gode tonen og vibben som Robben Ford gjør. Men at du må jobbe litt mer for å bli kompis med Matt betyr ikke at det er noe mindre verdt. Herlige gitar/orgelinstrumentaler som «Oakville shuf?e», dype bluesfølelser som på «The day you left» og den lekne jazzgitaren på «Everything» som stadig spiller ball med orgelet og forandrer tempo underveis. Fantastisk gitarspill. For en gitarsjel, denne Matt Scho?eld er. Jeg vet at veiavgiften må betales i mars, men sett av penger både til denne plata til Matt Scho?eld og Robben Ford om du er keen på bluesgitar fra en elevert planet og følelser du stadig ?nner noe nytt i. Så langt jeg kan se, Far As I Can See, er dette en gitarplate du har altfor få av i platesamlingen din!