Claudia Scott har vært borte fra rampelyset I Norge i noen år nå, men kommer tilbake for fullt med sin klart beste plate som soloartist. En mer uptempo, røff og rockorganisk countrylåtskriver- og americana-artist enn du har hørt henne som før. Det skyldes trolig i stor grad hvem hun har involvert seg med. Det er første gang hun jobber med en yngre generasjon norske musikere som kjennes for sitt store spenn fra rock til rootsy rock’n roll og jazzrock. Ikke for at Claudia på noen måte låter annerledes enn hun pleier. Du kjenner igjen hennes erkeamerikanske singer/songwriter- og americana-stil der elementer av klassisk rock’n roll og soul henger løst i skjørtekanten. Men låtene er bedre fordi hun slipper seg mer løs, låter frodigere, tightere og rett og slett har en større troverdighet gjennom den selvtilliten disse musikerne gir henne. Hvem ville ikke følt seg som en krigsmakt som har fått helt nye og kraftigere våpen når man har med seg musikere som Nikolai Hængsle Eilertsen (Bigbang, Elephant 9), Christer Knutsen (Thomas Dybdahl, Tumblerweed, Springsteen tribute), Jørun Bøgeberg (A-ha, Junipher Greene, Four Roosters) og Øyvind Blomstrøm (Monica Heldal, Ingrid Olava, El Cuero) for å nevne noen. Det er ?ere ganger underveis på plata at jeg får en følelse av en litt low-key Tom Petty, og den følelsen er god. Det er bare å høre godt på balladen «Tiny words» eller rockelåta «Follow the lines. Eller der Rolling Stones blander seg inn i sørstatsfoten på «Bad seed». Balladen «The devil’s house» med Sivert Høyem i duett høres umiddelbart ut somen radiohit, og det herlige folkrock-svunget på ClaudiaScott/ Kevin Welch vil treffe hver eneste lastebilsjåfør i dette landet. Countryballaden «I can’t wait» er som å høre følsomme Nancy Grif?th på sitt beste, og du skjønner forhåpentligvis på dette tidspunktet i anmeldelsen at dette er en pokker så god plateutgivelse. Claudia Scott sitter med en vinnerhånd rundt pokerbordet med FOLLOW THE LINES. Dama med det gode smilet har funnet formen hun har jaktet på i mer enn 20 år!