Warren Haynes var den største suksessen på Notodden Bluesfestival i 2011 sammen med gamlefar Eric Burdon. Med friskhet og tyngde kom gitaristen kjent fra både rockebandet Gov’t Mule og sørstatsrock-institusjonen Allman Brothers Band inn med en fornyelse festivalen skrek etter da det har vært for mye repeat-knapp på artister som Beth Hart, Eric Sardinas og Walter Trout som ikke alltid skjønner hvor bluesen hører hjemme i rockeskapet. Det gjør Warren Haynes, og publikum på brygga, som sjelden lar seg målbinde, tok helt av denne magiske ettermiddagen i godt vær. Det komiske, som bare må sies, er at da både jeg og Warren Haynes selv backstage etter konserten foreslo Florida-baserte J.J. Grey & Mofro som den perfekte oppfølger til Warrens suksess på brygga det kommende året, svarte festivalensprogram-ansvarlige at J.J. Grey & Mofro nok ikke var «sexy nok». Så ta med dere lærklærne til Notodden kjære bluesvenner. Gjerne en liten pisk også for pikante situasjoners skyld. Det er altså ikke musikken som står i fokus lenger! Tilbake til Warren Haynes så kan jeg ikke love deg noen «sexy approach» når gitarlegenden sammen med tangentspiller Danny Louis (som visstnok spilte med Warren på Notodden), trommeslager Matt Abts og bassist Jorgen Carlsson trommer sammen sitt sørstatsrockeband Gov’t Mule igjen. Men jeg kan love deg et album som forener det litt jammete sørstatsrock-uttrykket med no-nonsense-gitar/orgel-basert rock og en kjærlighet for bluesen som ikke er å ta feil av. Gov’t Mule har blitt et band som maler med mye bredere og mer sofistikert pensel enn det mer streite rockebandet de startet som i1994. De var et hardere og mer primalt rockeband på 90-tallet, men Warren Haynes glimrende formkurve under eget navn har smittet over. Bandets første album på fire år inneholder en sterk porsjon sørstatsrock der jamrock, Allman-lange gitarsoloer, bluesrock, lidenskapelig hard rock og følelsen av r&b og soul sniker seg behagelig inn på et album som ikke bråker mer enn nødvendig. Reggae/blues-vibben på herlige«Scared to live», den britiske hardrock-eggen anno band som Free på «No reward», Robbie Robertson-følelsen på pianobaserte «Forsaken saviour», funky «Stoopso low» (som for øvrig en Frank Zappa ville elsket), og Roger Waters-melankolien i den mektige rockeballaden «Captured» er bare noen av kvalitetene på dette albumet. SHOUT! inneholder flere overraskelser. Du finner et dobbelt sett med CDer i CD-utgaven (hele 4 LPer i vinylutgaven) da albumets 11 låter (ca 75 minutter med musikk) kommer i to forskjellige utgaver. En med bandet selv (den beste) og en morsom variant der andre artister har tolket en låt hver. På sist nevnte del finner du artister som Elvis Costello, Dr John, Ben Harper, Steve Winwood, Dave Matthews og tungrocker Glenn Hughes gi sitt beste til rockens kunst. Gov’t Mule har med dette albumet liksom Warren Haynes egen solokarriere krabbet helt opp i toppen av hva sørstatsvibber, bluesfølelse og oppvekst i rockeformatet kan gi. Anbefales så lett som bare det!