Det er noe veldig forfriskende omenn uforløst ved den rockabilly-pønka attityden norske Billie Van (alias Merete Pascual) leverer sin energiske americana-debut på 1234 Radio Star. Kjæreste med Jonas Alaska og venn med like kritikerroste Mikhael Paskalev er dette den nye vinen innen norsk musikk som tar steget forbi Idol-maskineriet og tradisjonell pop med syvmilssteg. Musikalsk minner Billie Van om en Neko Case på teaterpiller og rockabilly-speed, og selv om plata er litt for heseblesende i tempo skal det trolig ikke store justeringer til før Billie Van er helt på høyde med Jonas Alaska og Mikhael Paskalev musikalsk. Både Jonas og Mikhael deltar på stort sett alle låtene i studio, liksom Billie Van selv har deltatt på deres prosjekter sent og tidlig. Og Bigbangs rytmeseksjon Nikolai Hængsle Eilertsen og Olaf Olsen bygger grunnmuren for henne rent rytmisk. Ja, på låta «I let you down» er det bare Billie Van på piano og rytmeseksjonen Nikolai/Olaf, og viser at Billie Van fint kan ta steget ned i tempo og inn i en ektefølt melankoli som plata hadde trengt litt mer av for å få en bedre balanse. Landeveisfølelsen, følelsen av å være på reise, på «How can it be so hard». Den eksplosive rockabilly-nerven på «You do what you gotta do» og “On my knees”, og Neko Case møter en veldig ung Billie Holiday på “Gun by my side” er hele veien fascinerende å høre på. Følelsen av det naive og uferdige men også veldig energiske og skapende er tilstede hele veien, og skaper en ung og frisk form for americana som vi godt kan høre mer av. Jeg er spent på fortsettelsen.