Sånn kan det også gå. Når tre briljante og særdeles erfarne musikere bestemmer seg for å skrelle vekk alt tøv og tant, sette seg i ring, og spille låter som betyr noe for dem. Trond Ytterbø og Morten Omlid på gitar, Jostein Forsberg på munnspill og alle tre på vokal har tydeligvis byttet på å velge låt - i tillegg har de med seg hver sine egne. Det du får er svanesangen til gamle Juke Joint studio, før flyttingen. Alt gjort på én dag i studio i september i fjor, og for en svanesang det er blitt. Robert Johnson, Joe Thomas, R.L. Burnside, Otis Spann, Walter Horton, Walter Jacobs og Andrew Stroud får kjærlighetsfull behandling av de tre på det som blir et monument av en usedvanlig inspirert plate. Det ble gjort tretten låter i studio, her får du elleve av dem - og jeg skulle gjerne hørt de siste to. Dette stoffet hadde gått rett hjem på Red’s eller en hvilken som helst annen av de gjenværende jukejointene sørpå. Hadde det kommet klager så hadde det vært fordi Ytterbø og Omlid er bedre skolerte gitarister enn de fleste av dem de kommer ut for lokalt i USA. Skal det pirkes så ER Jostein Forsberg en strålende mann på munnspill, MEN han kunne tjent på å fintrimme den engelske diksjonen sin. På samme måte KAN jeg styre meg for den behandlingen Catfish Blues får - upbeat og tør vi si nesten poppete i formen, MEN det er og blir en smakssak og uvesentligheter i det store bildet. Like etterpå får du Forsberg og Omlids ”Move On” som kanskje er noe av den tøffeste boogien gjort av noe norsk band, noen gang. Kanon! Denne plata står som ei påle og er en milepæl. Kom dere på turné, gutter - sporenstreks.