Hun skriver selv på coveret at Elmore James nok hadde undret seg over at en hvit kvinne fra julenissens hjemland spiller sangene hans. Det undres jeg også over, da hun på denne plata utsetter låtene hans for en helhjertet ”hvitvasking”. Ingen kan benekte at hun har teknikken i boks på gitaren, men det låter halvhjertet, med en produksjon tilpasset radio og kjøpesentre. Vokalen låter anemisk og spesielt pretensiøs på låter som The The Sky Is Crying og Got To Move raseres med en overivrig funkbass. Det låter mye bedre på hennes egne låter som den speisa Erja’s Contribution To Jazz og ikke minst på den countryinspirerte King Of The Slide Guitar. Helt klart at hun bør satse på egne låter neste gang! Julenissens hjemland, du liksom!