En tungt bevæpnet bluesgitarist som har blitt godt kjent og populær på scenen hjemme i England. Han ble oppdaget 16 år gammel av Walter Trout som har vært hans mentor siden, og som fremhever Mitch som den kanskje fineste av de unge guitar-slingers som kommer opp i et England der bluesscenen er mer vibrerende enn på lenge. Dette albumet har allerede blitt plukket ut av mange til å representere fremtiden innen blues sammen med artister som amerikanske Tedeschi Trucks Band, og han spiller sin gitar med en tung og rocka gnist som ikke er ulik artister som Joe Bonamassa og en ung Leslie West. Masse groove der inne, og på åpningssporet «Time is running away» har han skapt et gitar-lick som er så unikt at det gir Mitch Laddie mye identitet og originalitet. Denne låta er for meg alene nesten verdt å sjekke dette albumet for. Burning Bridges er ujevnt når det kommer til originalitet og kvalitet når man ser på helheten. Den funky edge han gjør på for eksempel «Take a bite» er som Vernon Reid eller Ben Harper på sitt mest psykedeliske, groovy og Hendrix-inspirerte. Er du glad i tung og besettende og groovy gitarbasert blues av det elektriske slaget er Mitch Laddie et navn du bør sjekke ut! Ujevnt men tidvis veldig bra.