Mississippi Fred ble født i 1904 og vokste opp i Rossville, Tennessee. Han mente likevel oppnavnet var såpass stilig at han aldri opponerte, og når sant skal sies så havnet han etterhvert i Como, Mississippi der han var jordbruksarbeider ved siden av spillejobbene. For puristene skurrer det likevel når Fred blir nevnt sammen med deltabluesmusikerne, når han i virkeligheten var en av de første genuine hill-country musikerne - omtrent like logisk som å slå sammen Mari Boine og Knut Buen... På denne plata, opprinnelig utgitt på Malaco i 1970 får Fred briljere aldeles alene og gir oss intime soloversjoner av noen av de beste låtene sine - ”Good Morning Little Schoolgirl”, ”That’s Allright Baby”, ”Jesus Is On The Mainline”, en vakker versjon av Joe Williams’ ”Baby Please Don’t Go” og en for meg ukjent perle ”Red Cross Store” for å ha nevnt noen av de musikalske juvelene du får. Fraseringen er fantastisk, måten han behandler gitaren på likeså - en av mine historiske favorittgitarister dette. Han svelger unna tekstlinjene i trygg forvissning om at lytteren sikkert kan teksten likevel og følelsen bak vokalen er vel så viktig som hva han faktisk sier. Virkelig strålende blir dette når Fred i et par monologer/foredrag setter skapet på plass og forteller hvordan bluesen hans skal lyde, hvor han kommer fra og hva han vil og ikke vil være med på. Publikum var neppe større enn tekniker og produsent Tommy Couch, for min del skulle jeg gitt mye for å ha vært der. De første bottleneckene hans laget han av dyrebein - spesifikt et nedpolert ribbein. Dog gikk også han så smått over til glass fordi lyden var renere. Og hvis du skulle lure på hva han egentlig snakker om så ligger manuset med utskrevet så vel på vinylen som på CDen. ”The only way you can rock Fred is puttin’ him in a rockin’ chair - y’unnerstan?” Så sant som det er sagt. Denne plata er fra 1970, to år senere var Fred borte, men oi for et testament.