Med denne skiva på stereoen og den nye plata til Jim Liban liggende ved siden av, kan jeg bare si at den musikalske jula kom tidlig i år. Superminimalist og munnspillmester Bob Corritore har altså begått et helt album med utelukkende instrumentaler. Og med folk som Jimmie Vaughan, Junior Watson, Fred Kaplan og Papa John DeFrancesco på laget kan sluttresultatet ikke bli annet enn strålende. Dertil: Skiva består kun av originaler og ikke ulike versjoner av ”Juke”, ”Off The Wall” og annet vi har hørt så alt for ofte. I likhet med det sleske coveret, har de fleste låtene en instrumentering og et lydbilde som bringer tankene hen til så vel strippebule som bluesklubb. Her er det tidvis sterke musikalske islett av cocktail og lounge, men alltid med en sterk bluesnerve og god smak. Høydepunkter: Twisten ”Harmonica Watusi” m/ Junior Watson på gitar, shuffelen ”Shuff Stuff” med Jimmie Vaughan og Papa John DeFrancesco, femteposisjonsinstrumentalen (!) ”5th Position Plea” og kromatiske ”Many a Devil’s Night”. Hele plata er fra Corritores side en oppvisning i tonal konsistens, god smak, intelligent minimalisme og stilriktig kreativitet. Temaer og fraseringer som umiddelbart kan virke enkle, rommer ofte mange lag av tonal og teksturmessig kompleksitet, samtidig som fraseringen plasseres med stor rytmisk autoritet. Ikke rart Corritore er en stadig mer brukt studiomunnspiller blant bluesens A-lag. Det eneste som kunne ha løftet plata ytterligere, er trolig litt gitargalskap fra Kid Andersen. Neste gang, kanskje? Obligatorisk!