Danmarks hardtarbeidende bluesband har med frontmann og sanger Thorbjørn Risager den rambukken og vitale kraft som ethvert tungt bluesband kunne ønske seg. Det er som Eric Burdon foran The Animals, Malcolm McDonald som tankspiss for Newcastle og Arsenal, eller Hanna Kvanmo som politiker. Du stopper ikke et tog med bare hendene! Og når Thorbjørn synger som en Springsteen etter et barbesøk, og fraserer vekselvis med et engelsk blueshjerte a la Joe Cocker fraseilt i New Orleans før han på andre låter som «Through the tears» låter som en mer veloppdragen John Lee Hooker, kan jeg heller ikke tenke meg at noen ønsker å stoppe dette toget. Et fullblods tog som fyres med en tight rytmeseksjon og en sulten blåserrekke. Etter å ha skiftet navn til Thorbjørn Risager & The Black Tornado, altså mer fokus på at dette ikke bare er en kraftfull og vital frontmann, men også i høyeste grad et vitalt 8-manns band, er Too Many Roads produsert i København av bandet selv. Fantastisk stemme, bare hør på en akustisk og naken sang som «China gate» (albumets eneste låt ikke skrevet av bandet selv, cover av en låt fra en film av samme navn fra 1957, med Nat King Cole som en av skuespillerne) der et enkelt akustisk gitarkomp og Thorbjørns røst med masse levd liv og magi maler stemningen du sitter urørlig og nyter til låten ebber ut. Too Many Roads har Too Many Great Tunes til at du kan bla deg forbi denne utgivelsen. Der Tom Waits får deg til å henge over bardisken i en litt mystisk dialog med vekselvis bartenderen og seg selv tar Thorbjørn Risager følelseslivet, problemene, kjærlighetslivet og livets veivalg ut i en åpen dialog. Klar og troverdig. Du kjenner at du tror på budskapet, og det er vanskelig å trekke frem enkeltlåter. Fordi alt er forbannet bra! Men Stones-fans, hør på «High rolling». Dundre meg om ikke dette danske toget banker på døra til Rolling Stones i «Tumbling dice»-humør på denne. Og skal du se dette danske toget live så finner du dem på årets siste festival (Dark Season på Svalbard i slutten av oktober) samt fire kvelder på bluesklubbene på Østlandet rundt tiden for å åpne første luke i julekalenderen.