Dette er et monster av et soulalbum som med all tydelighet viser at soulfunk-veteranen Lee Fields (65) fra North Carolina har vokst betydelig som plateartist på de ti årene han har samarbeidet med musikerne rundt produsenten Ed Michel i Williamsburg, Brooklyn. Forgjengeralbumene Problems (2002), My World (2009) og Faithful Man (2012) var alle helt strålende med sin skarpe retrosoul og heftige James Brown-grooves som ble hyppig samplet av hip-hoppere. Med Emma Jean snakker vi om at Lee Fields har nådd et nytt nivå. Dette er et helstøpt konseptalbum med en sangsyklus som utgjør en intenst pasjonsfylt beretning som tar for seg alle stadiene i et ekteskaps oppløsning. Lee Fields iscenesetter seg som mannen i dramaet. Slike album kom på moten tidlig på 70-tallet med produsenter som Jerry Williams Jr. (Swamp Dogg) og Brad Shapiro med artister som Z.Z. Hill, Doris Duke og Millie Jackson og med Isaac Hayes monologdrevne orkestrale soulplater på Stax. Den emosjonelle dybden er blitt større og den musikalske dynamikken og kompleksiteten er blitt videre. Tekstene hever låtmaterialet og coverversjonene er oppsiktsvekkende. En av coverlåtene, “Paralyzed”, er skrevet av Black Keys’ Dan Auerbach som dessuten bidrar hørbart som gitarist og har stilt sitt Nashville-studio til disposisjon for innspilling og mixing for en del av plata. De to andre coverlåtene stammer fra to av de store musikalske sønnene fra Tulsa, Oklahoma: Balladen “Magnolia” av nylig avdøde J.J. Cale er en definitiv coverversjon, komplett med steelgitar og en stemning som låner like mye fra Brook Benton/Tony Joe Whites “Rainy Night In Georgia” som fra Cale. Den andre låten er en fabelaktig og atmosfæremettet versjon av Leon Russells “Out In the Woods” (fra Carney-albumet, takk for info, Tom Skjeklesæther), her kalt bare “In the Woods” og av en eller annen grunn ikke kreditert opphavsmannen. Men uansett, dette er voodoo-soul av beste merke. Fields er altså ikke lenger en James Brown soundalike, han er like mye sin egen sofistikerte syntese av Johnnie Taylor og Solomon Burke i deres glansdager. En sanger som preker og filosoferer om livet og kjærligheten like mye som han forkynner funk. Høydepunktene kommer tett som hagl på denne plata, den er en hjerteskjærende sjelemesse, og låter som “Eye to Eye”, “It Still Gets Me Down”, “Talk To Somebody”, “Stone Angel” og instrumentalen “All I Need” ligger alle an til å bli showstoppere i konsertene til Lee Fields og hans garvede backingband The Expressions. Gled dere til konserten på Cosmopolite 15. november.