Med hjelp fra Brother John Kattke på keyboards og vokal, harmonica-esset Bob Corritore og blues/r&b-legenden Otis Clay er gitarvirtuoso Dave Specter i de beste hender med sitt tiende album, de fleste som her for kremlabelen Delmark. Gitaristen som turnerte med legender som Hubert Sumlin og Son Seals før han stiftet eget band i 1989, og som senere har opptrådet med og spilt inn plater med Robert Jr. Lockwood, Snooky Pryor, Buddy Guy/Junior Wells, Otis Rush, Kim Wilson og Ronnie Earl har aldri vært bedre enn han fremstår her. En blanding av Daves sedvanlige ypperlige instrumenaler og klassiske blues/soul/ r&b-nummer The Chicago Style. John Kattke, som er med Dave Specter til Blues In Hell i Norge bare en uke etter at dette skrives, er kjent som en av Buddy Guy-klubben Legends mest trofaste musikere (i hele 25 år) og har ved siden av Specter også jobbet med både Nick Moss og Koko Taylor. Vanligvis spiller han gitar, «a mean guitar player» ifølge Robert Plant, men her er det vokalt han gjør seg sterkt bemerket på Chicago-hyllesten «Chicago style», en fyrig versjon av Lonnie Brooks «Watchdog», og ultrablueslåta «Same old blues» (Don Nix-låt) der Dave Specter virkelig viser deg hvordan blått elektrisk gitarspill kan være. Og føles. Også sangeren Otis Clay klemmer til med stor overbevisning på Harold Burrages (Chicago blues/soul-personlighet som gikk bort bare 35 år gammel midt på 60-tallet) klassiker «Got to find a way», Wilson Picketts (den gang han sang med The Falcons) «I found a love», og en dyptfølt hyllest til mannen med den kanskje største blå stemmen, Bobby «Blue» Bland som gikk bort i fjor sommer, med hans «This time I’m gone for good». 72 år gamle Otis Clay fremstår som usedvanlig inspirert på disse tre låtene der han på en måte hyller sine kanskje nærmeste inspirasjonskilder. Men uansett Brother John Kattke, harmonica-kåte Bob Corritore og legenden Otis Clay er dette et album helt i Dave Specters ånd og sjel. Det vil si mange instrumentale låter på en måte der bare helt spesielle gitarister som Robben Ford og Denny Freeman får plass. Med sjeldent raffinement spiller han ut gitarpartier som glitrer, men som også gir de andre musikerne plass. Inspirert av band og artister som The Meters («Funkified outta space»), Pops Staples («Opus de swamp») og en jazz/blues- følelse som er helt etter Robben Fords nese på «The spectifyin’ samba» og Santana-inspirerte «The stinger» er det ikke kjedelig et sekund i Daves instrumentale verden. Albumet som også markerer Delmarks første vinylutgivelse (ved siden av CD) siden 1991, har en ustoppelig flyt. Mesterlig sammensatt miks av groove, sjel og eleganse. Løp og kjøp!