Det sørstatsbaserte brødre-kollegiet RSB svinger opp i oppkjørselen med sitt andre album, et album der 5-6 av låtene ble dratt i gang og formet under fjorårets Notodden Bluesfestival i vårt eget smått magiske Juke Joint Studio. Gitaristene Devon Allman (sønn av Gregg) og Mike Zito, bassisten over alle bassister Charlie Wooton, hardtarbeidende trommis Yonrico Scott, og ikke minst legenden på perkusjon og sang fra The Meters og Neville Brothers i Cyril Neville, har funnet feelgood-faktoren på sitt andre album. Det føles godt! Det gjør godt! Det groover godt! Men jeg hadde likevel ventet noe mer spesielt enn det albumet som nå foreligger! Det handler ikke om at jeg ikke liker dette albumet, men mer at jeg savner låter som virkelig står frem og forener groovemagi og håndfast sjel. All tvil til side. Heartsoulblood får selv en gammel Volvo 240 med gåene støtdempere til å danse. Royal Southern Brotherhoods sørstatsgroove rocker hardt, groover hardt, har heftige funky vibber og er på låter som «Callous» helt uimotståelig. De gir et akkurat så utydelig bilde av blues, soul, funk og country-riffete rock’n roll at de er alt og ingenting på en gang. Veldig New Orleans og Austin i amalgam, form og farge, men vi er utvilsomt mer i Louisiana enn i Texas. Jeg elsker dette bandet live. De fleste som har vært på Notodden i fjor eller i år vet hva jeg snakker om. Fantastisk gjeng med en herlig uselvisk spilleglede som smitter både hjerte og hjerne. Nå er hjertet helt med på hva de gjør på Heartsoulblood, men hjernen er litt avventende. Rett og slett fordi potensialet til dette bandet er noe mye større enn hva de har fått til på plate så langt. Jeg ønsker meg sterkere følelser av hvem de er og hvor de kommer fra, og tror at om RSB setter av nok tid til å arbeide dedikert med låtene så vil kollektivet fra sørstatene lage en plate av stor betydning senere. Jeg liker grooven i den første halvdelen av dette albumet. «World blues», «Groove on», «Here it is» og «Callous» er en sterk rekke som vokser hver gang du hører dem. Men foreløpig har ikke RSB skapt historie slik Neville Brothers, The Meters eller for den saks skyld Delbert McClinton eller Allman Brothers Band har. Men de har det i seg.