Voksne karer fra nord, nytt band for de aller fleste, vil jeg tro. Blåcompaniet kommer fra Finnsnes og Troms fylke, og ga ut en EP i fjor som fikk så bra mottagelse at låta «Plommå i egget» ble trukket frem på NRKs program «Norsk på norsk». Med svært så fargerike tekster fra et liv de flest kan kjenne seg igjen i, med temaer som sjalusi («fyll opp mitt tomme glass, for en annen har tatt min plass»), diskomkort, blå resepter, livbøyer man kan gripe fatt i, råd om å leve livet før det blir for seint og andre tapte slag. Ja det er mange kraftfulle uttrykk fra et nordlig miljø, med en sanger fra Stavangerkanten som kunne vært søskenbarnet til Frode Rønli i Stavangerensemblet. Blåcompaniet har flere likhetstrekk med tidlig Stavangerensemblet. Rubbel Og Bit er en variert platedebut, der kvartetten bruker bluesens og de blå sangenes abc fra ende til annen. Det er musikalsk sett standarder, ingen overraskelser, men helheten har masse sjarm. Og der musikken ikke er den mest spennende du har kommet over så er de nevnte tekstene og måten de fremføres på så levende og ektefølte at du lar deg underholde hele veien. Musikalsk er det stødig, fra funky hverdagsblues ala Stavangerensemblet til lett skånsk reggae-takt ala Peps Persson, Roffe Wikström-beslektet rå blues med ditto vokal på låter som «Ingenting e’som før» og «Hu blei med opp», blåserrekke-drevet blues som kanskje er albumets høydepunkt på «Det e’kje min feil», et nikk til Vestlandsfanden på «Det kan bli for seint» der fela er byttet ut med munnspill, et gitarmessig ode til Gary Moore på «Senja», og til slutt en morsom lyrisk bluesopplevelse a la Norsk Utflukt med «Blues for likbiler». Det er variert, og opplevelsen er kort og godt frodig og god. Så selv om det musikalsk går på gjenkjennelsesfaktor, ripoff fra abc-boka og null nyskapning så er Blåcompaniet en gjeng med relativt høy snittalder som åpenbart har det så moro sammen at det kommer frem på plate. Og tekstene, der er det mye bra livserfaring og empati!