Luther Dickinson er sønn av avdøde Memphis-produsent Jim Dickinson (Ry Cooder, Big Star, Replacements, Texas Tornados, pianist på Rolling Stones’ “Wild Horses”). Han har rock’n’roll i blodet og startet hill country rock-trioen North Mississippi All Stars sammen med broren Cody. Han produserte I 1998 også kultalbumet Everybody Holler Goat med drum and fife-bandet til Othar Turner. Shardi Thomas er oldebarnet til nå avdøde Turner og har nå overtatt ledelsen av familiebandet, og på Luther Dickinsons nydelige nedstrippede album av året er hun både trommeslager og rørfløytespiller (fife). I rytmeseksjonen er også bluesgitaristen Lightnin’ Malcolm ekstra trommeslager. Bassisten i studio er Amy LaVere, en annen up and coming kvinnelig artist fra Memphis-området. En av de siste produksjonsjobbene til pappa Jim Dickonson var et album av Amy LaVere. Nok om det. Dette er ikke et straight blues-album, det er et singer-songwriter-album dynket i roots music. Det er som å høre en skranglete akustisk utgave av Faces spille med R.L. Burnside. Luther Dickinson (født 1973) har spilt inn ti egenkomponerte og veldreide sanger som handler om å vokse opp i Mississippi, omgitt av musikk og legender, om det å være levebrødsmusiker som kjører fra jobb til jobb gjennom natta til soloppgang. I sine liner notes skriver Dickinson om hvordan the Lonely Road Rock’n Roll Country Blues både er en frelse og en forbannelse og takker Robert Johnson, The Carter Family og Jimmie Rodgers. Han takker også Californias hard core punk-band Black Flag som var den første musikken han hørte som faren ikke skjønte noe av. Bandet blir hyllet i åpningssporet “Vandalize”, som er en besettende punk rap med massiv tromming som linker hill country-blues og hip hop. Dickinson har meloditeft, og koringen fra rytmeseksjonen gjør at mange av låtene høres ut som en skranglete akustisk utgave av Faces jamme med R.L. Burnside. Luther Dickinson selv er en djevel på slidegitar, noe han demonstrerer i avslutningssoloen på “Yard Man”, men det er det hypnotisk rytmiske ensemblespillet og sangen som for det meste står i sentrum. Her er humoristiske vignetter som “Goin’ Country” og “Rock’n Roll Blues” og på den Bo Diddley-baserte regelsangen “Mojo, Mojo” briljerer Shardi Thomas med eksotisk rørfløyte-solo med “Soul Man”-riffet. Det er ikke mer å si om denne plata. Hør selv. Knallbra!