For et prosjekt americana-låtskriver Martin Hagfors har realisert med den energiske tittelen Producers Politics Passion. Mannen du kjenner som en av Norges fremste og mest hardtarbeidende låtskrivere, med et visst blikk mot et USA som han har sine røtter fra, men også som bandleder for originale og høyst levende band som Home Groan og HGH. På dette prosjektet, som selvsagt bør nytes på fet 180 grams vinyl, har Martin invitert 10 produsenter og kolleger han beundrer og gitt dem frie tøyler med hans låter. Selvsagt spriker det når du lar så forskjellige produsenter/musikere som Anne Lise Frøkedal, Knut Reiersrud, Erlend Mokkelbost (Montèe, JR Ewing), Knut Schreiner (Turboneger/ Euroboys), Morten Qvenild (Susanna & The Magical Orchestra, The National Bank), Cato Thomassen (Cato Salsa, Madrugada), Anders Tjore (Montèe), Susanna fra Susanna & The Magical Orchestra, Jenny Hval og Nikolai Hængsle Eilertsen (Elephant9, The National Bank, Bigbang, Needlepoint) slippe til. Noen av de mest spennende musikerhjernene Norge har å by på. Men det som først fortonet seg som en svakhet, at det spriker mye, samles etter flere runders lytting til en ufattelig styrke. Det er som et eventyr. Det er som å ha Harry Potter og Gollum i samme film. Fantastisk spennende reise gjennom musikk som på flere av låtene lett kjennes igjen for Hagfors-americana-melankolien og magien vi kjenner så godt fra flere utmerkede album med Home Groan. Men også helt andre opplevelser som gjør denne plateutgivelsen essensiell dersom du virkelig er opptatt av musikk på et nivå over P4 og karaoke-barer. Anne Lise Frøkedal drar Martins «Kinky lovers» ut i indiepopens undergrunn. Magisk preget av Grandaddys elektronisk skjeve skjønnhet. Knut Reiersrud henter frem Ry Cooders magiske reisebrev bare at Texas, Mali og Cuba er byttet ut med Setesdal og norske folkemusikk-røtter. Erlend Mokkelbust ror lengst ut på fjorden av alle med sær elektronisk og maskinpreget indie, veldig engelsk i uttrykket. Cato Thomassen dyrker Martin Hagfors slik vi kjenner han best. En americana-singer/ songwriter som får navn som Neil Young, Jack White og Will Oldham til å sitte spikret gjennom melankolien og magien rundt sitt ovale barbord. Nikolai Hængsle Eilertsen dypper Martin i über-lekker soul og en pikant popatmosfære som en smartere utgave av Raphael Saadiq. Morten Qvenild legger turen innom tivoliet. En herlig skrudd matine. Knut Schreiner henter frem Byrds-harmoniene og skrur Martins sang sammen som om han var Martins siamesiske tvilling. Jenny Hval haler Martin inn i britisk popmusikks hule med kulisser som kunne vært brukt med hell på en Pet Shop Boys-audition. Susanna har laget albumets majestetiske epos. En låt som skapt for et spesielt høydepunkt. Når du sitter på kanten av Prestestolen, når du går opp altergangen eller for et filmsoundtrack med dypere mening. Og så får Anders Tjore avslutte det hele med Jerssica Fletchers-inspirert 60-talls beat’n roll mens alle som har to bein det er mulig å koordinere danser på bordet og band som Teenage Fanclub banker på døra. Albumet er virkelig en hyllest ikke bare til Hagfors som låtskriver, men til skapergleden, til alle mulige veier man kan gå med musikk og få det til å låte spennende. Jeg skal innrømme at jeg ikke liker alle innspillene like godt, men jeg bruker aldri skip-knappen. For det er spennende og variert fra start til slutt. Men skal jeg kåre en vinner så må det bli «Easily distracted by love» som Nicolai Hængsle Eilertsen sammen med Martin har skapt den lekreste soul-hiten jeg har hørt på lenge av. Spilles høyt! Unn deg denne musikkopplevelsen i sin helhet!