‘Ayla’ er debut-CD’en til Lillestrømsbandet The BigBlue. Bandet hører hjemme i miljøet rundt Kulturpuben, og så har da bandet også likegodt valgt å spille inn skiva si her. Som jeg har forstått det, så er det aller meste spilt inn live, kun vokalen er lagt til i etterkant. Jeg har også latt meg fortelle at The Big Blue kun har holdt på som band i fire år, at de startet bandet som et rent hobbyprosjekt i forbindelse med trommis Ingars 50-årsdag. Dette ga tydeligvis såpass mersmak at de valgte å fortsette, og dermed ser skiva ‘Ayla’ nå altså dagens lys. Vi prater om godt voksne karer her, men bevares; når de først får satt dette herlige, tunge boogie-toget sitt i bevegelse, så skal det nok ganske mye til for å stoppe dem. I løpet av CD’ens 10 sjølskrevne låtene (+ 1 coverlåt) rocker og ruller det bare noe så ettertrykkelig. Jeg kan levende forestille meg at dansegulvene må være fullstappede der The Big Blue spiller, eller det burde de i det minste være. Til og med en halvgammel anmelder kjenner det kribler voldsomt i knoklene når skiva spilles på passelig volum. Dvs. høyt! Låtene som gitarist, vokalist og frontmann Trond Ihlen har skrevet svinger med stor energi, og sjefen sjøl har trøkk nok i både vokal og gitar. Og nettopp gitaren til Ihlen må nok finne seg i å være utgivelsens bærebjelke, og han har da også virkelig fått den til å låte både godt og tøft, både i de tunge bluesrockerne og i den mere luftige og lyriske instrumentalen ‘Ayla’. Trond Ihlen nevnt, men uten tangentoperatør Alex Johnsen hadde det nok likevel ikke vært tilstrekkelig. Alex Johnson ligger bak der med sitt lekne lydteppe hele skiva i gjennom, alltid påpasselig og alltid klar med den riktige orgel-akkorden. Resten av bandet, dvs. rytmeseksjonen bestående av brødrene Johannesen; Per på bass og Ingar på trommer, sørger for at de to tidligere nevnte herremenn har det riktige drivet bak seg. Stødig og godt. Ingen tvil om at vi prater musikanter med masser av fartstid på alle plasser i bandet. Det er nok av gode låter en kan trekke frem her, men undertegnedes absolutte favoritt ble den tunge og dystre ‘Perfect Crime’, samtidig som platas eneste cover, Robert Johnson-låta ‘Walking Blues’ også ble meget vellykket i The BigBlue sin tapning. Well done, lads - jeg gleder meg til å høre dere live!